Home

I Norge lærer politikere at politikk handler om å dele ut mest mulig penger.

Av Erik Lundesgaard

Statsviter og høyremann

Når man begynner å studere statsvitenskap i Oslo, må man lese professor Øyvind Østeruds innføringsbok. Der står det at politikk handler om fordelingen av knappe ressurser. Men i Norge lærer politikere at politikk handler om å dele ut mest mulig penger.

For å bruke et fint ord: Doxa (gresk for populær mening) i norsk politikk er de gode hensikter.

Det handler både om å vise handlekraft og godhet.

Godheten kommer både til uttrykk både i moraliserende politisk korrekte holdninger og bevilgninger over statsbudsjettet. Resultatet måles ikke på om effekten av politikken er god, men på om intensjonen er det.

Dette kan vi kalle gode hensikters politikk, og det kommer til uttrykk over hele partiskalen i Norge, fra Rødt til Frp.

Imidlertid er den mer utbredt i enkelte politiske kretser, kanskje spesielt SV. Men du finner den også hos andre, som i Aps kulturløft eller Krfs kontantstøtte. Ikke minst finner du det i pressen, som gjerne fokuserer på de som mister statsstøtte som ofre.

De gode hensikters politikk har et klart opphav. Min hypotese er at oppblomstringen av fenomenet har sammenheng med den store mengden SV-sympatiøser i skole- og utdanningssektoren og mediene i kombinasjon med det enorme handlingsrommet oljeøkonomien gir.

Den rød-grønne regjeringen anno 2005 har stått i de gode hensikters tegn.

Fra 2005 til 2012 har statsbudsjettet doblet seg fra cirka 500 milliarder til over 1000 milliarder i 2012.

La oss ta en kikk på de gode hensikters politikk i praksis under dagens rød-grønne politiske regime.

Bistandsbudsjettet er nesten doblet fra 16,6 milliarder i 2005 til over 30 milliarder i 2012. Som det kom frem høsten 2011 så  er UDs revisjon og kontroll av bistandsmidlene dårlig. En liten gruppe UD-byråkrater arbeider med revisjon av det enorme bistandsbudsjett.

Et eksempel på gode hensikter i praksis, og vi husker vel alle klovnen Jan Egeland som i 2008 mente at bistandsbudsjettet burde dobles. Hvordan hadde det gått, mon tro…

Kulturløftet har vært et av regjeringens største satsningsområder, som det heter. Først med kulturminister Trond Giske, så med kulturminister Anniken Huitfeldt som elsker å gå på premierer. Kulturbudsjettet er også over doblet siden 2005. Hva har vi fått igjen? Flere kulturbyråkrater, et mer sentralisert kulturliv og en kulturminister som elsker og sole seg i glansen av norske kunstnere.

Apropos Giske. Han brukte 1,45 millioner på en flott bok med fine bilder av seg selv tatt av Morten Krogvold.

Andre eksempler:

–  Kunnskapsminister Kristin Halvorsen prestisjeprosjekt nummer en, nemlig frukt og grønt i skolen, kostet i 2008 218 millioner.

– Barneminster Audun Lysbakken bevilget som kjent penger 12 millioner til Reform – ressurssenter for menn. Et senter startet av den diskrediterte vitenskaplige sjarlatan Jørgen Lorentzen.

– Utdanningsminister Tora Aasland cashet ut 500 000,- til stiftelsen Kvinneuniversitetet etter oppfordring fra partifelle Berit Ås.

–  Kommunalminster Liv-Signe Navasete gav i januar 32 millioner til prosjektet ”Bulyst”, som nettopp skaløke bolysten i norske distrikter og kommuner.

–  Et annet uttrykk for regjeringens gode hensikter, er den massive økningen i bruken av kommunikasjonsbyråer. Hele en milliard bruker regjeringen i år på det. Det skulle da bare mangle for staten må jo drive med holdningsskapende arbeid!

Har du eksempler på gode hensikters politikk under denne eller tidligere regjeringer? Legg igjen din kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s