Home

Hus og have var landets første interiørblad – en krysning mellom eksklusivt livstilsmagasin og sosietetsblad.

Av Erik Lundesgaard

Mens landets rikeste aldri ville finne på å åpne hjemmene sine for den kulørte pressen i dag, åpnet de villig dørene for for Hus og have i 1930-årene.

I magasinet var det ”hjemme-hos-reportasjer” med datidens kulturpersonligheter og næringslivspersonligheter som kunstsamler Rolf Stenersen, skipsreder Rudolf Olsen og fabrikkeier Thomas Stang. En lang rekke eiendommer, som i dag troner øverst på listen over landets dyreste, ble omtalt side om side med tips og råd om alt fra barneoppdragelse, ball til siste mote fra Paris og annonser for eksklusive produkter.

Populær lesing blant eliten. Hus og Have var populært blant de bedrestilte i 30-årenes Norge. Den avdøde forfatterinnen Mia Berner kunne fortelle at det i hennes barndomshjem i fornemme Eiganes i Stavanger ble ro når månedens nummer av Hus og have kom i posten.

Mens 1930-årene var en tid preget av bolignød, fattigdom og arbeidsløshet for mange, innebar tiåret for eliten velstand og teknologiske nyvinninger, som elektrisk komfyr, kjøleskap, varmt vann, støvsuger, grammofon og privatbil. Hus og have beskrev og formidlet den nye moderne livsstilen både i annonser og reportasjer.

Smak av suksess. Hus og Have ble grunnlagt av redaktør Katti Wankel. Hun hadde i 1929 opplevd en viss suksess med boken Hjemmets innredning, og så at det var et marked for interiørstoff. Hun etablerte derfor et helt magasinet om tema. I den første utgaven fra mars 1930 skisserte Wankel idéen bak prosjektet:

”Om smak og behag skal man ikke diskutere; det vet vi; det akter vi heller ikke å gjøre. Men vi vil gjøre vårt ytterste for at det billedstoff vi bringer alltid skal ha noe å si våre lesere hvad enten nu er ved å vise det den nye tiden bringer og det gamle og anerkjente som fortidens menn har skapt (…)”

Magasinet la aldri skjul på at det var borgerskapet og overklassens de henvendte seg til. Sammenlignet landets lengste levende interiørbladet, Bonytt, etablert av interiørarkitekt Arne Remlov i 1938, var Hus og Have noe ganske annet. Remlov var spesielt kjent for uttalelsen ”Vanlige folk eier ikke smak”, og dette ble et motto for Bonytts oppdragende stil. Hus og have henvendte seg til eliten, som visste hva som var god smak.

Hus og Have la grunnlaget for en av 1900-tallet største forlagssuksesser. Bladet gikk så godt at det i 1934 ble kjøpt opp av Gyldendal og den legendariske forlagssjefen, Harald Grieg. Grieg tok aktiv del i utformingen og strategien for bladet, og gjorde det til et månedlig magasin. Det utkom frem til 1939, da det ble da fusjonert inn i Grieg og Gyldendals nye satsning for kvinner, Alle Kvinners blad. Hus og Have ble for eksklusivt, og Grieg ønsket å nå den stadig større gruppen husmødre i middelklassen. I følge Griegs biograf Nils Kåre Jacobsen, var bladet en av forlagets store inntektskilder frem til det gikk inn i 1975. Det skjulte imidlertid Grieg i regnskapene, for det var ikke fint nok at et ærverdig forlagshus gjorde sine største penger på trivialjournalistikk.

Sosietetstoff og interiør. Tatt i betraktning de store klasseforskjellene i Norge i 1930-årene, må Hus og Have fremstått ganske fjernt fra vanlige folks liv og økonomi. Her fantes interiørreportasjer fra bankier Sigrud Sejersted Bødtker mildt sagt enorme private kunstgalleri tilknyttet hans villa i Holmenkollen, også kjent som ”Najonalgalleriet i Holmenkollen”. Det fantes artikler om hvordan det perfekte barneballet skulle arrangeres, og folk som Ferdinand Finne og Per Aabel var gjengangere i bladet både som skribenter og som portrettert i hjem-hos-reportasjer. I november 1936 sto saken ”Per Aabel innreder sin leilighet”, signert nettopp Ferdinand Finne. Saken åpnet prosaisk:

”En øsende regndag i august begav jeg mig ut på jakt etter hybel-leilighet. På min vei tok jeg en tur innom Cort Adlersgate 12, dette store vellykkete nybygg med over 200 leiligheter ved siden av K.N.A-gården. Det viste seg at alt var opptatt og hadde vært opptatt helt fra første dag. Imidlertid kastet jeg et blikk over tavlen med personfortegnelse, for å se hvem jeg kunde ha kommet til å komme i selskap med. Flere kjente kunstnere viste sig å bo her. Spesielt stanset jeg ved ét navn – Per Aabel. Denne populære skuespiller og teatersjef skulde da sikkert ha en leilighet som var verd et besøk på vegne av Hus og Haves lesere.”

Denne stilen var typisk for magasinets journalistiske form, og med stiliserte interiørbilder og heller blomstrende ordelag ble hus, hager og leiligheter beskrevet. Tonen var eplekjekk og elegant, og henvendte seg tydelig til et publikum som var inneforstått med nettopp denne sjargongen.

Funkis på alvor. Til tross for bladet var elitepreget, fremstår bladets dekning av funkis-stilen, som fremsynt. Deres åpenhet for modernismen på 30-tallet var stor, og i 1936 sto en artikkel med tittelen ”Vi bor funkis” på trykk, om en familiens erfaringer med nye stilen. Hus og Have dekket både Bauhaus-bevegelsen i Tyskland og Le Courbusiers villaer og arbeider i Frankrike. I januar 1935 hadde de til og med et intervju med Courbusiers selv på trykk. Også hjemlige funkisarkitekter som Ove Bang, Arne Korsmo og Leif Grung, ble viet oppmerksomhet. Blant de i dag kjente og vernet bygg, som ble omtalt var Arne Korsmos kritikereroste villaer i Havna Allé og Bergensarkitekten Leif Grungs legendariske Villa Lau-Eide i Fjellveien i Bergen.

Alle åpnet sine dører. Dronning Maud, Kirsten Flagstad, Knut Hamsun, Sonja Henie, danskekongen Christian og var datidens kjendiser som åpent sine dører. I tillegg slapp næringslivspersoner som Rolf Stenersen, Thomas Stang (far til Fabian Stang), skipsreder Rudolf Olsen, samt rederfamilier som Klaveness og Fearnley Hus og Have over dørstokken. Dette var folk som aldri i verden ville sluppet pressen over dørene i dag.

En rekke eiendommer som de senere årene har blitt omsatt i den desiderte øverste priseklasse ble portrettert i Hus og Have. I 1931 finner vi blant landstedet Fuglø omtalt, en eiendom Nils Olav Sunde noen få år siden gjorde til landets dyreste hytter. Sunde. I desember nummeret i 1936 fikk lesere innblikk i skibsreder Rudolf Olsen landsted Dirhue på Tjøme. Han slapp til og med Hus og Have inn i badstuen sin, hvor veggene var dekorte med egyptisk-inspirerte malerier. I artikkelen ”Moderne hus ved fjorden” fra august 1934 ble den da nybygde Villa Halden på Snarøya portrettert – en funksjonalistisk arkitekturperle av Blakstad & Munthe (Kunstners hus), som også de senere årene har nådd rekordene som en av landets boliger.

Hus og Have er glemt av de fleste i dag, men er en kulturhistorisk skattkiste med sitt innblikk i hvordan den norske overklassen levde forut for de dårlige tidene som ble innledet med den andre verdenskrig.

Artikkel fra magasinet Gamle hus, hager og interiør, nr.1 2012.

Erik Lundesgaard er oldebarn av Katti Wankel.

One thought on “Norges første interiørblad

  1. Finner dette interessant – sitter med komplett samling av «Hus og have» fra første utgivelse i 1930 t.o.m. 1937. I din artikkel står det at bladet ble utgitt frem til 1939 – andre steder har jeg lest 1937…trodde vi hadde samtlige årganger som ble utgitt. Vet ikke om vi skal beholde bladene eller om de har noen antikvarisk verdi av betydning. Uansett – takk for en artikkel som opplevdes svært så relevant i fht. samlingen vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s