Home

Fra Snåsa til Slottet har det alternative blitt stuerent. Politikere og kongelige omkranser offentlig det alternative, og vi har fått en lov som åpner opp for alternativ medisin i og utenfor helsevesenet. Men hvor går grensen mellom religion og helsearbeid innen alternativ medisin?  Og, hvordan skal det offentlige forholde seg til det store tilbudet av alternative tjenester?

Av Erik Lundesgaard

Statsviter og skribent

Denne artikkel sto på trykk i Humanist, nr 3, 2011. Gjengis med tillatelse fra dem. Kilder gjengis i lenker.

Vi husker alle de stemningsfulle dagene i slutten av mai 2002, da prinsesse Märtha Louise fikk sin Ari Behn i den storslagne Nidarosdommen. I avisene dagen etter bryllupet var Ari Behns tale til bruden en av de store sakene. Noen mente han var nyskapende; andre mente han var svulstig til det patetiske:

”Vi møttes i drømmene våre da vi var små. La oss fortsette med å møtes i drømmene våre. Det gjør tiden vi nå får sammen dobbelt så lang. (…) Du er blitt formet og bygget av din arv og din rolle, det gjør deg til det mennesket du er i dag. Moden og klar for de oppgavene som du har peilet ut i livet ditt, er du en åpenbaring av inderlighet og virketrang for alle oss som kjenner deg.”

På det tidspunktet hadde vi ingen anelse om hva som ventet oss fra prinsessen og Ari Behn bare få år senere. Men, vi oppfattet alle at Behn snakket i metaforer. Nå vet vi at han virkelig mente det. Det var et frampek på parets offentlige omkransning av det alternative. Et frampek på prinsessens virketrang og de oppgaver hun allerede da hadde peilet ut i livet, nemlig å starte en engleskole, og selge selvrealisering med en åndelig dimensjon.

Det sies den mest skjellsettende hendelsen i det norske kongehus de siste tiårene, er møtet mellom Ari Behns mor, Marianne Solberg Behn og prinsesse Märtha. Solberg Behn har i hele sin yrkeskarriere jobbet med det alternative ved siden av å være lærer ved Steinerskolen i Moss. Primært har hun drevet med spesialisering innen krystaller og rosenterapi – en slags form for åndelig fysioterapi. Solberg Behn introduserte ikke bare prinsessen for rosenterapi, som prinsessen tok utdannelse i; Solberg Behn introduserte henne også for Ari Behn.

Dette møtet har også blitt viktig for alternativbevegelsen i Norge. For med prinsessens virke og offentlige omkransning av det alternative har hun gitt alt fra det mer uskyldige til det mer alvorlige innen alternativbevegelsen enorm oppmerksomhet og legitimitet. Foreløpig har ikke prinsessen blandet politikken inn i sitt alternative virke, slik hennes slektning prins Charles har gjort i Storbritannia.

Norske politikere har på egen hånd klart å gi alternativbevegelsen legitimitet.

Snåsamannen og den politiske varmen

Den 26 januar 2009 er helseminister Bjarne Haakon Hansen på forsiden av VG.

”Snåsamannen kurerte min sønn. Helse-Hanssen er overbevist om Gjerstads evner”, slås det opp i store typer.

Inne i avisen utdypte Hansen opplevelsen, hvor sønnen i 1997 var plaget av kolikk – en tilstand mange spebarn opplever, og som foreldre opplever som opprørende, da barnet gjerne er uttrøstelig. Hansen er skeptisk, men tar etter hvert opp telefon og ringer Snåsamannen, og forteller om spedbarnets plager. «Det e’ greit, jeg skal se hva jeg kan gjøre», sier Snåsamannen. Ifølge Hansen begynte sønnens fordøyelsesystem seg bare ti minutter etter samtalen å løse seg opp.

«Jeg har lite tro på healing og andre alternative ting som spåaktiviteter. Men jeg synes heller ikke det er riktig å underslå mine egne opplevelser med Snåsakaillen. Jeg forteller bare det jeg opplevde», uttalte Hanssen til VG og fortsetter: «Denne hendelsen gjør også at jeg har måttet revidere mitt syn og tro det er mer mellom himmel og jord enn det som lar seg forklare med ren vitenskap.»

At landets helseminister, og dermed øverste helsemyndighet vedkjente seg healing, og til med fjernhealing, vekket oppsikt. I manges øyne stred dette med prinsippene for skolemedisinen og helsevesenets virksomhet, samt det vitenskaplige grunnlaget samfunnet er tuftet på. Den sterkeste kritikken kom fra biologi-professor Kristian Gundersen, som uttalte til VG at det var uansvarlig av helseministeren å stå frem med denne historien, da det legitimerte healing og bruk av alternativ medisin.

Men helseministeren fikk nærmest unison støtte fra kolleger på Stortinget. Daværende helsepolitiker på Stortinget Olav Gunnar Ballo (SV) og lege uttalte til VG bare tre dager etter Hansens utspill at bønn kunne stoppe blødninger. Og han fikk støtte av Aps Helga Pedersen, som var ”lut lei kritikere som avfeier Snåsamannen og andre helbrederes spesielle evner”. Også Hanssens forgjengere, Dagfinn Høybråten (Krf) og Ansgaar Gabrielsen (H), støttet Hanssens utspill om Snåsamannen.

Den eneste politikeren som offentlig kritiserte Hanssen var daværende leder av Helse- og sosialkomiteen på Stortinget Harald T. Nesvik (Frp), som var overrasket over utspillet: «Han legitimerer på en måte bruk at alternative healere. Og det er overraskende at en helseminister gjør dette. Men jeg syntes ikke det er et problem,» uttalte Nesvik til VG og fortsatte: «Det er forskjell på Snåsamannen og andre alternative behandlinger.»

Snåsamannen var inne i den politiske varmen. I det politiske Norge var det få innsigelser mot det heller pussige utspillet fra landets øverste helsemyndighet. For de av oss som vedkjenner oss en sunn skepsis og har tiltro til den vitenskaplige metode, var utspillet på grensen til sjokkerende. Selv minnes jeg at jeg i kjølvannet av oppmerksomheten rundt Snåsamannen i 2008 og 2009 med stadig større overraskelse, for ikke si vantro, oppdaget hvor mange deler av samfunnet som var gjennomsyret av det alternative. Logikken for mange var at ”det er mer mellom himmel og jord, enn vi forstår”, og at det derfor er akseptert å henfalle til alternative behandlere som Snåsamannen for helbredelse, lindring, tro og trøst.

Loven og grensene

Det finnes egentlig ikke en alternativ bevegelse. Det finnes mange. Tilbudet er enormt, og det spriker i alle retninger. Og, hvis det er noe som forener bevegelsen, så er det nettopp mangfoldet, som gjerne uttrykkes gjennom bevegelsens aksiom, hvor det handler om å finne sin egen sannhet, for det er jo ”mer mellom himmel og jord”. Det var også et slikt perspektiv norske politikere lot skinne gjennom i Lov om alternativ medisin, som ble vedtatt i 2003. Kjernen var et forbrukerperspektiv på helsetjenester. I Stortingsmeldingen fra 2002, som la grunnlaget for loven, kunne man lese:

”Departementet legger til grunn at pasientens rett til selv å kunne velge alternative behandlingsformer utenfor den ordinære helsetjenesten må bli møtt med respekt både i helsetjenesten og hos helsemyndighetene, uavhengig av offentlig engasjement i sektoren.”

Med dette som utgangspunkt, kvittet man seg med den gamle kvakksalverloven fra 1936, samtidig som man åpnet opp for alternativ behandling i og utenfor det offentlige helsevesenet. Forbrukerperspektivet gjorde at helsevesenet kunne unngå spørsmål om behandlingens dokumenterte effekt. Nå skulle ikke lenger medisinsk forskning legges til grunn for hva helsevesenet skulle tilby og anbefale, men hva pasienten oppfattet som nyttig.

I debatten med tema ”Trenger vi alternativ medisin?” jeg arrangerte i samarbeid med Humant-Etisk Forbund og kampanjen Ingen liker og bli lurt, satte lege, homeopat og akupunktør Bernt Rognlien opp et klart skille mellom religion og helsearbeid. Rognlien fortalte at han hadde sluttet å gå på alternativmessene for lenge siden. ”Det meste som var der, var definitivt ikke medisin”, uttalte Rognlien.

Det er en betimelig innvending. Er healeren Snåsamannen en behandler som utøver alternativ medisin? Mens hva prinsessen driver med er selvrealisering og new age religion? Er akupunktur, homeopati og de over femti andre alternativ behandlingene NIFAB beskriver virkelige alternativ medisin?

Er virkelig grenseoppgangen så klar som Rognlien skisserer? Snarere tvert imot, og verken Lov om alternativ medisin fra 2003 eller Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB), bidrar til noen oppklaring hva som er religion og hva som er helsearbeid. I et intervju med Aftenposten i august 2007 uttalte Laila Salomonsen ved NIFAB følgende:

«Det er mange likheter mellom alternativ behandling og det som defineres som nyreligiøsitet. Grensen er uklar og vi må derfor akseptere at det er en gråsone. Folkelig medisin er en eldgammel tradisjon, men det er svært viktig at folk er kritiske og stiller krav til behandler hvis de benytter seg av denne typen helsetjenester

Landets informasjons- og forskningssenter har med andre ord en uttalt policy om at vi må akseptere at grensen mellom tro og helsearbeid er uklar. Dette er uttilfredstillende, for går ikke nettopp vitenskapen ut på å avgrense og definere forskningsobjektet? Og bør ikke et senter som nettopp er underlagt medisinsk fakultet ved Universitet i Tromsø, nettopp være klare på hva som er medisin og hva som er religion?

Tro, vitenskap og politikk

En av de viktigste bærebjelkene i det norske og det vestlige samfunnet er skillet med tro og vitenskap, samt til en viss grad også skillet mellom tro og politikk. Mangelen på denne distinksjonen er selve fundamentet i alternativ bevegelsen. Det er den subjektive følelsen av nytte av den alternative behandlingen, som er avgjørende, ikke en vitenskaplig kvalitetsvurdering. Det er betenkelig at norske helsemyndigheter i Lov om alternativ medisin, og gjennom NAFKAM/NIFAB har adoptert en tilsvarende subjektiv holdning til alternativ medisin. Det er selvsagt riktig at enkeltindividet fritt skal kunne velge sin terapi, enten det er å gå en tur i skogen eller kjøp av alternative tjenester. Men enkeltindividet skal også beskyttes mot behandlinger som åpenbart er både helseskadelig og villedende.

Sistenevnte har vært et uttalt politisk mål ved blant annet etableringen av NAFKAM/NIFAB og den offentlige registerordningen for alternativ behandlere. Hensikten har vært å skille den seriøse fra den useriøse alternative medisinen. Den målsetningen er neppe mulig å oppnå, når Stortinget på den ene siden har etablert et så liberal lovverk, og på den andre siden finansierer et forskningsinstitutt som i liten grad stiller kritiske spørsmål til alternativ behandling som sådann.

Formålet med loven om alternativ medisin fra 2003 var å bidra til økt pasientsikkerhet. Spørsmålet er om det faktisk har skjedd. Snarere ser det ut til at liberaliseringene, opprettelsen av et forsknings- og informasjonssenter og etableringen av et offentlig register for alternative behandlere, har gitt alternativ-bevegelsen vann på mølla. Det alternative tilbudet synes å ha økt, parallelt med myndighetenes liberaliseringslinje på 2000-tallet. Logikken om at alternativ medisin er noe man må ta på alvor, fordi så mange mener å fått hjelp av det, har vært feilslått.

Mye kan tyde på at loven heller har bidratt til å svekke pasientsikkerheten. I 2009 gikk TV2 gjennom markedsføringen av hundre norske alternativ behandlere, og dokumenterte at omlag 75% av disse brøt loven ved å hevde de kunne helbrede alvorlig sykdom. Denne saken stiller seg inn i en lang rekke avsløringer i mediene de senere årene om heller alvorlig lovbrudd, blant annet knyttet til behandling av kreftsyke.

Det er Forbrukerombudet som er klageinstans for brudd på lov om alternativ behandling. Imidlertid har Forbrukerombudet ikke kapasitet til å kontrollere brudd på markedsføringsloven i det alternative markedet. Det betyr at såkalt useriøse aktører kan operere heller fritt. I så måte har de politiske målene om å skille den seriøse alternative medisinen fra den useriøse og øke pasientsikkerheten, ikke blitt nådd.

Det økte offentlige fokuset på alternativ medisin har gitt bransjen fra de useriøse til de mer seriøse utøverne legitimitet. Spesielt har NAFKAM og NIFAB har vært gjenstand for sterk kritikk i den sammenheng. Den sterkeste kritikken kom i et bekymringsbrev initiert av professor Kristian Gundersen til Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2009 signert en 16 professorer tilknyttet forskningsmiljøer ved UiO og NTNU. Gruppen mente NAFKAM /NIFAB gav ensidig og misvisende informasjon om alternativ medisin og derfor burde avvikles.

I statsbudsjettproposisjonen for 2011 ble kritikken omtalt: ”Nifab [Sic] fikk i 2009 kritikk for uklar og misvisende informasjon om alternativ medisin. Flere av disse skal være rettet opp”.

Den misvisende informasjonen er ikke rettet opp. Fremdeles finner man informasjonsfilmer på NAFKAMs nettsider, hvor blant annet de heller kontroversielle behandlingene healing og homeopati presenteres uten kritiske innsigelser. Når det er kommet frem en rekke avsløringer om kritikkverdige forhold innen disse alternative miljøene, vil det være på sin plass med informasjon om det på statens eget informasjonskontor for alternativ medisin.

Hvorfor presenterer ikke NIFAB informasjon om vaksinenekt i homeopatmiljøer og alvorlige lovbrudd blant healere og urtemedisinere i behandlingen av kreftsyke? Dette er også en del av den alternative medisin, og nyttig informasjon for pasienter som ønsker å benytte alternative behandlinger.

Lovverket og et nærmest ukritisk forsknings- og informasjonssenter, i kombinasjon med en overbevist prinsesse og norske politikere, har først og fremst gitt alternativ bevegelsen i alle dens fasetter legitimitet. Slik alternativ bevegelsen i dag, nærmest ukritisk er omkranset av det offentlige vil man trolig ikke man ikke lykkes med målsetningen om å kunne skille det seriøse fra det useriøse, bidra til større brobygging mellom skolemedisin og alternativ medisin eller økt pasientsikkerhet.

Kun en strengere håndhevning av lovverket, og bedre informasjon, kan skille engler og krystaller fra Snåsamenn, og religion fra helsearbeid. Det skal finnes grenser for politikk og vitenskap. Uten slike grenser får vi både dårlig politikk og svak forskning.

6 thoughts on “Engler, krystaller og Snåsamenn. Religion eller helsearbeid?

  1. Alternativ medisin kan ha sine sjarlataner og lurendreiere, ja… Men kanskje også «den gode vitenskap» som vi kjenner som ‘medisin’ i dag, ikke er fullt så mye en vitenskap som den er en industri ment å skulle generere flere hundre milliarder dollar i profitt for noen? Verdens ledende helse-nettsted, Mercola.com, har gjort research og nylig publisert en video med følgende kritiske bemerkning til medisin slik den praktiseres i Amerika (og verden for øvrig) i dag:

    (Mercola.com har amerikanske helsemyndigheter på nakken, tatt i betraktning sin freidige tendens til å publisere kritiske kommentarer til medisin slik den er praktisert i den amerikanske helseforvaltningen. Nettstedet består av en fagstab på femti personer som må være temmelig nøye med å kvalitetssikre informasjon som slipper ut. Ellers er det kroken på døra.. Jeg regner derfor med de har gjort grundig kvalitetssikring også før denne videoen ble frigitt).

    Helt enig, vi skal se opp for kvakksalvere som skjuler seg bak etiketten «alternativ behandling», men vi skal også passe oss vel for å sluke helt rått at «en-pille-for-alt» er veien å gå… Det skinner gjennom at artikkelforfatteren forherliger medisin slik den i dag praktiseres. Men min innvending går på det at medisin som vitenskap med fordel kunne fått en solid overhaling. Kanskje kommer det en tid snarlig, da selv medisinen blir tvunget til å droppe fokuset på penger, for å kunne bli mer en vitenskap. Og kanskje denne nye vitenskapen representerer noe helt nytt – en frigjøring fra det som da plutselig framstår som et foreldet sneversyn på menneskelig helse og forvaltningen av den.

  2. Are: I hederlighetens navn synes jeg du burde nevnt at Mercola.com er et ledende nettsted innen _alternativmedisin_, ikke et generelt «helse-nettsted» som du antyder. Mercola har også en økonomisk interesse av å svekke tilliten til forskningsbasert medisin, ettersom han lever av å selge alternativ behandling og diettbøker, holde foredrag etc. Han har også gått åpent ut og betvilt sammenhengen mellom HIV og AIDS, han er mot vaksiner, og mot stort sett alt av medisiner. Jeg skjønner derfor ikke helt hva du mener med at det er «kroken på døra» dersom Mercola.com skulle slippe ut noe som ikke er kvalitetssikret, da siden vitterlig fortsatt er tilgjengelig.

    Det betyr ikke at legemiddelindustrien ikke skal kritiseres, men jeg synes det bør nevnes hvem som er avsender av budskapet du promoterer her.

    • Men Mercola.com er da slett ikke noe ledende nettsted innen alternativmedisin… Hvor i all verden har du det fra? Det er sant at Mercola uttrykker seg kritisk til den ikke-profylaktiske, kjemikalie-orienterte tilnærmingen som medisinen (som vitenskap/industri) vitterlig har i dag. (Eller betviler du at dette er tilfelle med medisnin slik den praktiseres i dag?) Og, ja, han fremhever bruk av nyere teknikker som bl.a. EFT fordi han har god erfaring med at det faktisk virker. Jeg ønsker å understreke at om påstander fra dette nettstedet dreier seg om Mercolas egne tanker om diverse tema, så framgår det alltid at dette er ikke er forankret i konkret forskning. (Rent personlig vil jeg si at denne «synsingen» som av og til gjøres der i mange tilfeller er for sunn fornuft å regne, ja faktisk som rene selvfølgeligheter. Og for det meste er denne «synsingen» forankret i konkret erfaring). I all hovedsak publiserer nettstedet stoff som er solid forankret i forskning, og dertil i den aller nyeste forskningen… Mercola.com består av en fagstab på femti personer som kontinuerlig går gjennom forskningsrapporter. I gjennomsnitt publiserer de stoff fra 1 av 400 rapporter, der innholdet i den utvalgte rapporten skrives om på en slik måte at folk flest skal kunne skjønne innholdet. Videre tar artiklene på Mercola.com med seg konkrete forslag til hvordan man skal kunne nyttegjøre seg denne nye viten rent praktisk, for å kunne oppnå bedre helse. Nettstedet er faktisk flink til å dokumentere påstandene, og det er faktisk veldig i forkant av det meste rent vitenskapelig sett. (Det er de også nødt til tatt i betraktning at de kommer med svært krasse beskyldninger ovenfor mektige organisasjoner som f.eks. FDA, USDA og store medisinfabrikanter som Merc, Glaxo osv. Men nettstedet overlever søksmål og dets like som følge av at de har dokumentasjon på det som påstås). Så din påstand om at dette er et alternativt nettsted er da ganske overdrevent om du spør meg…

  3. Tilbaketråkk: Alternativbevegelsens problembarn – Del 2 « TJ – Land

  4. Jeg synes at religion, uansett type, er værre enn alternativ medisin. Tilsvarende fravær av dokumentasjon av sine påstander, alt for sjelden utfordret av vitenskapen samt langt mer skadelig. Jeg har ingen tall på dette men religioner tar nok flere liv enn alternativ medisin. Å forfekte at det sitter en usynlig kraft oppe i himmelen et sted som «beamet» opp en kar med skjegg som kunne trylle for 1981 år siden, blir som å tro på julenissen eller tannfeen. Jeg kan ikke ta folk som tror på slikt, helt seriøst, og i mitt hode er religion en slags kollektiv vrangforestilling. Gundersen kunne også ha engasjert seg i kampen mot disse kreftene og bidratt til at det moderne samfunn kunne ha lagt bort disse eventyrbøkene som styrer livene til milioner av mennesker, en gang for alle.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s