Home

Forlagsdirektør Einar Ibenholt fra Gyldendal går i DN 17 oktober mine argumenter om en revurdering bokmomsen i rette. Han hevder jeg tar feil i at det offentliges støtte har styrket norsk litteratur. Jeg har imidlertid rett.

Av Erik Lundesgaard

Statsviter, forlegger og høyremann

Ibenholts hovedpoeng er at momsfritak har vært utslagsgivende for norsk litteratur suksess internasjonalt. Det er en høyst tvilsomt påstand. Jo Nesbø, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård, som Ibenholt nevner, hadde solgt i bøtter og spann uten momsfritak også. Dessuten er disse eksempler på at norsk språk og litteratur ikke trues av de internasjonale språkområdene og er i noen krise, som Ibenholt fremstiller som et skremmende scenario.

Min hovedanliggende er det politisk urimelige ved at papirboken har momsfritak. Boken som garantist for ytringsfrihet, norsk språk og litteratur er vikarierende argumenter fra bokbransjen for å legitimere momsfritaket. Kan ikke storforlagene og Ibenholt bare innrømme at momsfritaket er svært behagelig, fremfor å pompøst forsøke og fremstå som mer høyverdig enn de er? Dette handler om penger, ikke kultur. Det vet Ibenholt like godt som meg.

Problemet med momsfritaket som kulturpolitikk, er at det er et svært upresist politisk virkemiddel. Fritaket omfatter alle papirbøker. Lærebøker, skjønnlitteratur, generell litteratur, faktabøker, coffe-table bøker, barnebøker med mer. Mange av disse genrene trenger ikke momsfritaket, fordi konkurransen i markedet fungerer. Spesielt gjelder dette lærebøker, hvor de virkelig store pengene i bransjen er. Ibenholt og bokbransjen opphøyer skjønnlitteratur i momsspørsmålet, for å unngå fokus på hvor ekstremt lukrativt momsfritaket er for det de virkelig tjener penger på, nemlig lærebøker.

Det er ingen selvfølge at hele bokbransjen skal ha slike lukrative særordninger. Om norsk skjønnlitteratur og språk er i en krise, bør dette støttes direkte, ikke indirekte gjennom momsfritak. Det er på høy tid at Einar Ibenholt og de andre kultursnobbene i bokbransjen, tar labbene sine opp av statskassen og forholder seg til den virkelige verden, hvor man konkurrerer på likefot.

Les Einar Ibenholts innlegg her.

2 thoughts on “Momsfritaket er politisk urimelig

  1. Det interessante med Einars svar var jo at han mente at innkjøp+momsfritak har bidratt til å verne norsk språk mot utenlandsk språkdominans, men at vi ikke er home free ennå. Indeed

    • Latterlig argument som forsvar for momsfritak. Han burde søkt støtte direkte fra staten i tilfelle. Mitt poenget er at momsfritaket er et upresist politisk virkemiddel. Bokbransjen burde være ydmyke overfor skattebetalerne, som bransjen har nyt godt av i over 50 år, og innrømme at momsfritaket er SVÆRT lukrativt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s