Home

Det er mindre penger og mer risiko i å utgi musikk i dag. Men kreativiteten i platebransjen blomstrer inntil inntektene fra innspilt musikk når gamle høyder.

Av Erik Lundesgaard

Statsviter, forlegger og musikkelsker

Innlegg i DN, 27 september, 2011.

Salget av musikk fortsetter å falle. Nye tall for første og andre kvartal 2011 fra platebransjens interesseorganisasjon, IFPI, viser en fortsatt nedgang i salget av fysisk musikk i Norge. Sammenlignet med samme periode i fjor har salget av musikk i fysisk format falt 37% sammenlignet med i fjor. I tillegg kommer salgsnedgangen gjennom 2000-tallet. Fra toppåret 2000 er total omsetningen i platebransjen halvert i følge tall fra IFPI. De digitale inntektene øker massivt, men kompenserer på ingen måte salgsnedgangen av det fysiske formatet. Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt. Enn så lenge er digital nedlastning og betalt streaming av musikk ingen gullgruve.

CDen vil trolig i løpet av de nærmeste årene bli en nisje på lik linje med vinyl. Kjeden Platekompaniet har allerede tilpasset seg denne utviklingen. Da salget av CDen først begynte svikte startet de å selge DVDer, siden spill og nå meldes det at de vil satse på bøker.

Den digitale revolusjonen innen distribusjon av musikk har bidratt til økt kreativitet i musikkbransjen. Økt livesatsning og ulike reklamefiansieringer av artister har vært resultatet. Samtidig har musikkbransjen blitt demokratisert av digital distribusjon, internett og rimelig innspillingsteknologi. Artisten kan nå selv styret butikken uten plateselskapet, noe stadig flere både norske og internasjonale artister av ulike størrelse gjør. Det siste tilskuddet er crowd-funding, hvor fansen selv bidrar til å sponse artisten gjennom donasjoner på internett. Det er en slags innsamlingsaksjon for artisten, ikke ulik pengeinnsamling kjent fra organisasjoner av ulik art.

Inntektsnedgangen i musikkbransjen har gått hardest ut over de største artistene. Det er de som står for storparten av platesalget. Naturlig nok er det også disse som har måttet være mest kreative for å erstatte sine inntekter.

Kreativiteten (eller mangel på sådann) nådde et lavmål med Metallicas søksmål mot Napster i 2000. Hadde Metallica og musikkbransjen valgt et samarbeid med Napster den gang, ville trolig digitale betalingsplattformer blitt etablert tidligere. Andre som har vært trege med overgangen til digital distribusjon er Beatles. De drøyde helt til høsten 2010 med å få sin katalog i digitalt format på itunes, men trolig fikk rettighetseierne ekstra godt betalt for å vente. Beatles er fortsatt ikke å finne på Spotify.

Enda mer bakpå eller frempå alt etter som hvordan man ser det er ACDC, som kan skilte med verdens mest solgt album etter Michael Jacksons Thiller, nemlig Back in Black (1980). ACDC er fortsatt ikke på verken itunes eller Spotify. Gitarist Angus Young uttalte i et intervju med musikkmagasinet MNE at de ikke vil være å finne der i uoverskuelig fremtid. I følge Young har ACDC økt det fysiske backlist-salget sitt så lenge itunes har eksistert. Deres siste plate Black Ice (2008) ble ikke utgitt digitalt. I USA ble den distribuert via en distribusjonsavtale med dagligvarekjeden Wal-Mart.

En annen som har vært god til å tilpasse seg svikende inntektsgrunnlag er Prince. I 2007 gav han ut sin plate Planet Earth via den britiske avisen The Mail on Sunday. Singelen ”Guitar” distribuerte han ut via mobil-selskapet Verizon Wireless i USA. Noe tilsvarende gjorde han også på sine to neste plater. LotusFlower (2009) ble distribuert via dagligvarekjeden Target i USA. 20ten (2010) ble utgitt via aviser og magasiner i England, Skottland, Belgia, Frankrike og Tyskland. Platen ble ikke en gang utgitt i USA. Bakgrunn for denne måten å distribuere musikken på, sies å være at Prince har ønsket å garantere inntekter fra albumene. Angivelig har han fått betalt av avisene på forhånd.

Både store og små artister, har vært nødt til å være kreative til å skaffe seg nye inntekter etter salgsnedgangen av CDer. Undergrunnsartister som finansierer sine utgivelser via crowd funding, ønsker det samme som store artister som Prince. Det handler om å minimere økonomisk risiko gjennom forhåndsbetaling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s