Home


Denne uken spilte Prince to konserter i Oslo. Her er min anmeldelse.

Dette var hans femte og sjette konserter i Norge, kun drøye åtte måneder etter han sist spilte i landet, nemlig i Bergen 18 oktober 2010.

Forventningene var enorme. For det første fordi en Prince-konsert i seg selv en begivenhet, for det andre fordi Prince egentlig skulle spille 23 og 24 juli. Men, på grunn av terrorangrepene 22 /7 ble konsertene utsatt. Prince ble også rammet av terrorangrepet. Bandet og deler av crewet befant seg i Norge, da bomben gikk av. De ble derfor spesielt rystet av terrorangrepet, noe flere av dem uttrykte på twitter.

På grunn av utsettelsene og terrorhendelsene var det ventet at Prince ville gjøre en spesiell hyllest til Oslo og Norge under konsertene. Mitt tips før konsertene var at Prince ville spille låten ”What the world needs now is love” av Burt Bacharach, noe jeg også sa da jeg gjestet Dagsnytt 18 i forkant av den første konserten. Grunnen til dette var at Prince slang på to mindre konserter i Amsterdam 25 og 26 juli, da Oslo-konsertene ble utsatt. Under den første av disse var nettopp denne låten et gjennomgangstema i konserten. Jeg tok imidlertid feil.

2. august: Feel good, feel better, feel wonderful

Klokken 20.35 2 august skrider Prince ut på scenen i Oslo Spektrum til de dempete tonene av verset på mannens største hit, Purple Rain. Hallen farges lilla og i stedet for og åpne med linjene ”I never ment cause U any trouble”, messer Prince ”Feel good, feel better, feel wonderful”. Strofen er fra hans låt med samme navn fra albumet LotusFlower (2009). Det er ment som en hyllest til Oslo og Norge med tanke på de grufulle hendelsene, kun ti dager tidligere.


Så eksploderer det. I det bandet når første refreng, sprutes lilla og gullfarget konfetti utover arenaen. En skamløs og verdig åpning av en spesiell konsert. Få artister våger å begynne en konsert med sin største hit.

Festen er i gang, og bandet smeller i gang en funky medley av D.M.S.R, Pop Life og Musicology. Ut i den første låten bytter Prince ut music med Maceo i refrenget, og ingen ringere enn saxofon-legenden Maceo Parker kommer ut på scenen. Når bandet svinger over i det herlig frekke og minimalistiske riffet til Musicology er jeg frelst. Dette er en låt jeg har ønsket lenge å høre live. En fantastisk låt, og Prince sin comeback-singel fra 2004. For en åpning.

Når trommis John Blackwell i neste omgang slår i gang trommegroovet på en andre mine favoritter Shh er jeg overbevist om at dette blir en spesiell konsert. Imidlertid blir jeg skuffet. Dette er ikke Prince på sitt beste. En tydelig irritert Prince nærmest kaster fra seg gitaren under første vers på grunn av noen tekniske problemer, noe som tydelig går ut over hans vokale presentasjoner på denne krevende låta. Fremfor sin sedvanlig gitarsolo, sier Prince i mikken bare: «Cassandra, solo!» Keyboardist Cassandra drar i gang en pianosolo. Fint, men ikke like kult som Prince sin gitarsolo. Deretter står Mountains og coverlåta Everyday People for tur. Førstenevnte er ikke like spennende etter mitt syn, men sistnevnte er mer funky. Etter en kort pause sparker bandet i gang det som etter mitt syn er konsertens høydepunkt: En ti minutters funky jam rundt Beatles-låta Come Together. Midtveis henter Prince nok en gang opp linjene: ”Feeling good? …. Feel better, feel wonderful” og låten utvikler seg til et gospelaktig mellomspill, hvor korist Shelby J. Leder an allsangen ”We got to come together.” Det er et rørende øyeblikk og en vakker hyllest til Oslo og Norge. Uti mellomspillet annonserer Prince en ny dans av hans nye kjæreste, korist og gitarist, Andy Allo, kalt ”The Cameroon”, da hun er nettopp kamerun-født amerikaner. Veldig artig!

Prince deklarer:
See, we all got to get together, don´t we?

We were one big planet, now

We got to love one another, don´t we?

We are together now, right?

Både jammen og dansen ble publisert på Andy Allos youtube-side etter konserten. Sjekk det ut her og her.

Deretter roes et hele ned med at Prince går av scenen og Andy Allo fremfører en kort versjon av The Look of Love. Etter dette skifter konserten takt, og Prince kommer tilbake på scenen og spiller coverlåten Crimson & Clover, som han gav ut i 2009 på LotusFlower. Låten er defintivt en av mine favoritter, men her er ikke Prince helt i slaget. Sammenlignet med liveopptak jeg har sett av låten, er denne fremførelsen ganske slapp. Det kule gitarspillet mangler, og publikum, ja, de reagerer knapt. Neste låt drar opp tempoet igjen. Take me with U fremføres som duet med Prince og Andy. Kult. Så bærer det videre med to av Prince sine største hits, Rasberry Beret og Cream. Det er fint, men jeg savnet Prince sin boggey-gitar på sistnevnte. Gadd han ikke spille på grunn av de tekniske problemene?

Før Prince takker for i kveld for første gang, slenger han på den funky The Time coveren Cool inklusive et par strofer av Michael Jacksons Don´t Stop Till You Get Enough. Prince spiller ofte denne låten. Synes det imidlertid er fetere når Shelia E er på perkusjon på denne og andre av de svært funky låtene.

Prince går av scenen og lyset senkes. Ikke så altfor lenge etter er han tilbake igjen. Det er kveldens første skift. Han har så langt vært kledd i svarte slengbukser og en noe ordinært utformet gullfarget dressjakke. Nå er han i ermeløs hvit karatejakke. Det er mer funky. Selv er jeg ikke helt fornøyd. Jeg liker Prince bedre når han enten er kledd i lilla, eller noen av sine fargesterke tunikaer eller aller helst den heldekkende gullpaljett-drakten. Prince slenger i gang en av mine favoritter, If I was your girlfriend, men fremførelsen er ikke helt på topp uten av jeg klarer å sette fingeren på hva det er. Så kommer publikumsfavoritten Kiss. Utvilsomt kult, men etter å sett Prince en del ganger begynner jeg å bli lei den innøvde ”improviserte” dansen. Det er morsomst første gang. Men dog, artig er det når den lille(a) mannen står på flygelet og vrikker på baken.

Kiss løper raskt over i The Bird, som igjen løper over i Jungle Love og A Love Bizarre. Her savnet jeg virkelig Sheila E, altså. De funky jammene blir beste med henne, spesielt under sistnevnte, som er hennes egen låt.

Siden en konsert i NYC 7 februar 2011 har Prince titt og stadig fremført en del av sin hits som samplete snutter mens han sitter ved flyglet. Det er det Oslo får nå. When Doves Cry, Hot Thing, Sign ´O the times, Nasty Girl, Darling Nikki og I would die 4 U strømmer ut over anlegget, nærmest som et diskotek. Dette er ikke bra. Det blir en slags danskebåt karaokeversjon med selveste Prince. Ikke kult. Spesielt ikke når førti publikumere er blitt invitert opp på scenen og alle står rundt Prince. De resterende 8000 i salen ser ingenting. Prince takker for seg nok en gang og lyset slås av. Etter en stund kommer Shelby J, Andy Allo og bassist Ida Nielsen ut og fremfører Make You Feel My Love av Bob Dylan. Det er pent og pyntelig.

Ballet er snart over. Prince er på scenen nok en gang og de sparker i gang balladen Gold og konfettien som åpnet konserten fyker snart rundt i salen. Gold er ikke blant mine favoritter. Synes ganske enkelt ikke låten er så bra, men når Prince fletter inn linjen ”Feel good, feel better, feel wonderful” er ringen sluttet.

Kort oppsummert var dette en bra konsert, men ikke blant Prince sine beste. Til det var settet ikke stramt nok, det var for lite gitarspilling av Prince, og lyden var tidvis noe dårlig i salen. Vokalen var litt lav for ofte. Til tross for at nesten alle aviser kaster en sekser på terningen, så er jeg mest enig med VGs Morten Ståle Nielsen som kastet en firer og skrev: ”Jeg har imidlertid sett Prince gjøre det enda bedre.”

3 august: Prince på sitt beste

Flere av de hardcore Prince-fansene jeg kjenner var noe skuffet etter konserten tirsdag. En proklamerte til og med for meg at han ikke lenger var Prince-fan. Litt voldsomt, spør du meg. Han dro igjen onsdag og ble bergtatt.

Prince sin første Oslo-konserten var bra. Den andre var hinsides bra. I følge sikre kilder, mente Prince selv at konserten 3 august var blant hans beste opptredner så langt i 2011.

Ikke alle skjønner det faktum at ingen Prince-konsert er lik. Mannen spiller aldri ett likt sett. Utover det såkalte samlersettet var det kun fire låter han spilte på begge Oslo-konsertene.  Han spilte 21 fulle låter tirsdagen og 20 fulle låter onsdagen. Fire låter, Rasberry Beret, Take me with U, Purple Rain og Kiss ble spilt begge dagene. Hver konsert varte i cirka halvannen time. Jeg vil tørre og påstå at få artister, kanskje ingen, kan gjøre dette i dag. Det kan også nevnes at han over tre konserter på tre dager på North Sea Jazz-festival i Nederland i juli angivelig var innom 120 låter.

Klokken 20.20 senkes lyset i Oslo Spektrum. Jeg og mitt følge hadde vært tidlig ute (kl.1900) for å få plass fremst med det mål og komme opp scenen. Det var for sent. De hadde åpnet dørene tidlig og de fremste plassene var allerede tatt. Vi måtte nøye oss med tre rader med folk foran oss. (Til dere som er over 1.90: Hvorfor i hel…. må dere stå så langt fremme? Kom dere lenger bak neste gang og beveg dere i det minste til musikken.)

Keyboardist Cassandra O´Neil åpner med pianospill. Senere på twitter uttalte hun at hun var ”freestyling”. Så senkes lyset, og den høye synth-korden er umiskjennelig. Det er verdens beste åpningslåt: ”Dearly beloved, we gathered her today….”, selvfølgelig Let´s go Crasy. Det et fyrverkeri av en åpning, og Prince lar låten gli over i Delirous og så tilbake til Let´s go Crasy igjen og deretter 1999. Dette er Prince-festoppvigleri på sitt beste. Vi vil feste. Men Prince drar oss ned igjen til den fantastisk sløye versjon han pleier å gjøre om dagen av Little Red Corvette. Prince drar lange toner på gitaren, og han elsker det. Få kan ha en lignende hitparade til å åpne med. Men det er ikke slutt på hitene ennå. Etter en liten pause, kommer en av verdens største hiter, riktignok ikke gjort kjent av Prince, Nothing Compares to U. Jeg har tidligere sett Prince fremføre denne live, men nå sitter den utrolig godt. Shelby J og Prince kommuniserer fantastisk på denne låten, som virkelig er blitt den noe diskrediterte koristens signaturnummer.

De tre neste låtene blir et lite mellomspill i konserten, Love Is a Losing Game, People Get Ready og Vaiting in Wain, sistnevnte coverlåt av Bob Marley med Andy Allo på vokal. Ikke det mest spennende, men førstenevnte cover av nylig avdøde Amy Winehouse fremføres som instrumental med en utrolig flott gjennomgående gitarsolo av Prince før det glir over i People Get Ready med Shelby på vokal. Dette er en av mine favorittlåter av Curtis Mayfield, og virkelig flott å høre Prince fremføre den på et jazzaktig gospelvis. Shelby J imponerer.

Deretter skal tempo opp. Først Take me with U med turtelduene Prince og Andy Allo, så godlåta Rasperry Berry, som glir over i Anotherloverholeinyhead. Sistnevnte er i betydelig raskere versjon enn jeg har sett i opptak. Prince rocker med gitarsolo og vil over i Peach og sier She´s a Peach i mikrofonen. Bandet reagerer ikke. Prince er ganske enkelt for kjapp for dem. Han kommanderer derfor bandet ned og drar en støyende gitarintermezzo, før bandet kommer inn på første vers av Peach, som glir over det som må være en av Prince sine favoritterlåter, Johnny B. Goode.

Rockefesten slutter ikke der. Alphabet St. er neste låt ut i en kjempekul funky versjon med latterlig kule brekk. Underveis danser Andy Allo også sitt nye glansnummer The Kameroon, mens sjefen sjøl, Prince, kikker lidenskaplig på baken hennes.

Prince går av scenen for første gang i kveld, og når han kommer ut igjen er det klart for hans største hit, selvfølgelig Purple Rain. Etter mitt syn funker det betydelig bedre å spille denne låten lenger ut i konserten sammenlignet med åpningen dagen før. For de aller mange er dette kveldens høydepunkt, og det kjennes bedre med litt oppvarming først.

Så går Prince av scenen nok en gang. Når han kommer tilbake, har han skiftet til krate-drakten sin, og drar i gang en forrykende funkmedley med Let´s Work, U Got the Look og one word: Controversy. Det er forrykende. Da nummeret er over er det som om konserten er over, for det blir stille lenge. Men den som venter på noe godt, venter ikke forjeves, for når Prince kommer scenen igjen, så er det for å fremføre hans kanskje vakreste låt, fan-favoritten Sometimes It Snows in April. Ikke et øye er tørt.

Prince er i storslag. Han er gira. Han virrer ekstatisk rundt på scenen før han setter seg ved pianoet og setter i gang samplingen av Hot Thing. Han avslutter den nesten like fort som han satt den i gang, og deklarerer: No, this is too funky for you. Band to the stage now! Nå er det superhiten Kiss vi skal få. Publikum tar av, og Prince vrikker sin etter hvert så sagnomsuste dans som avslutning på låten. Men det er ikke slutt ennå. Prince setter seg ved piano og slår i gang samplersettet, som funker betydelig bedre i dag, enn dagen før. Stemningen er bedre, og når han setter i gang I would die for U, kommanderer han bandet ut på scenen og det glir elegant over i Love Bizarre. Publikum koker, og stemningen stiger og stiger. Det er funky. Love Bizarre glir over i Play that funky music og Prince roper: People on stage! Førti mennesker dras ut og jeg presser meg frem, bare for å være den som akkurat ikke blir tatt opp. Men noen venner blir tatt opp, så jeg gleder meg på deres vegne. Salen eksploderer i vill dans, festen når sitt høydepunkt, før Prince går av scenen og forlater oss i en Purple high jeg ikke har opplevd tidligere.

9 thoughts on “Oppsummert: Prince i Oslo

  1. Nå er ikke jeg noen spesielt stor Prince-fan, men jeg skulle gjerne ha sett fyren live bare fordi en Prince-konsert er, som du sier, en begivenhet. Som låtskriver og «entertainer» er han jo en legende, og jeg tviler ikke på at en Prince-konsert alltid er god underholdning selv om han ikke er helt på sitt beste som du beskriver her.

    Hørte forresten av mine mange venner som var på konsertene at han gikk av scenen for siste gang og at spottene fortsatt sto på scenen, slik at mange trodde han ville ta et siste ekstranummer, men at han rett og slett aldri kom ut selv om lysene sto på i nærmere ti minutter. Det er i så fall sjukt uprofesjonelt, har aldri opplevd noe sånt på konsert med en såpass etablert artist. Mulig det bare var den andre konserten, siden du ikke nevner det i denne anmeldelsen. Akk ja, uansett er jeg misunnelig på de som fikk med seg konsertene!

    • Det stemmer at han lot lyset stå på lenge etter han gikk av scenen tirsdagen. Men slik er Prince. Han liker og lurer oss. Plutselig kan han finne på å komme ut å ta en ekstra låt.

  2. Godt oppsummert. Dag 2 var eksepsjonelt bra… Langt på vei en fullkommen konsert for et stort publikum. Prince har skjønt hva publikum vil ha og hva som lager liv. De mer obskure låtene funker best på aftershow… Sampler settet ble for øvrig første gang brukt under konsertene i London i 2007.

  3. Det er alltid Prince ekspertene som har mest å utsette på konsertene hans. Ved å lese denne beskrivelsen av det første showet kan man jo nesten forledes til å tro at det ikke var helt ubegripelig bra. At det ikke var den mest funky konserten Prince har hatt i Norge. Og at ikke Prince er i en divisjon over alle andre. Men selvfølgelig bare hvis man ikke var der selv. 🙂 Forøvrig enig i at den andre konserten også var fenomenal.

    • Konserten 2 august var ikke ubegripelig bra. Det var ikke den mest funky konserten Prince har hatt i Norge. Både 3 august og 18 oktober i fjor var mer funky. Det er begripelig for jeg var på alle konsertene. Og, ja, Prince er i en divisjon over alle andre, men har også sine gode og dårlig dager. 😉

  4. Lars Kilevold : Så gøy – du er musiker selv – alt du (be-)skriver er jo riktig.
    Erik L. : Jeg ser dine poeng, og forstår hva du mener.

    Jeg var (selvfølgelig) på begge konsertene. Det som skjedde med meg (Prince-(ikke fan, det blir for platt beskrivelse) in2 Prince siden 1982, var at jeg ble beæret og plukket opp scenen……….BEGGE konsertene !!! Time of my life : )))) Lurer på om DU har noe footage eller video-clips fra da det var people on stage (siste runde konsert 1) og konsert 2. For øvrig, jeg er relativt synlig i hvit singlet første konserten, stod mye å «danset», altså forsøkte sådan på catwalken første konserten, mye alene (alle flokket seg jo rundt Prince) og i sort (for sikkerhets skyld) singlet andre konserten. Noen av mine venner filmet litt av seansen første konserten, mens lite finnes fra andre. HAR du noe, hadde jeg satt enormt pris på det : ))))))))
    Peace…………..and b wild !

    Hugo Valentino

  5. Hei Hugo V,

    Takk for det!

    Kikket igjennom bildene mine fra dag to her, og har ingen av deg. Husker deg godt, og du sto nesten bare på catwalken. Tok fotos mot scenen da noen venner av meg kom opp og sto der. Dag en har jeg ingen bilder av folk på scenen.

    Har en video, men den filmet inn mot scenen også, desverre.

    Erik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s