Home

Prince-artikkel fra Klassekampen 23 juli, 2011, i forbindelse med hans konserter i Oslo som ble flyttet på grunn terrorangrepet.

Det er drøye ni måneder siden Prince sist besøkte landet. I oktober i fjor fylte han Vestlandshallen i Bergen. Selv var jeg blant de drøye 8000 publikummerne som lot meg funke opp av Prince i den heller triste idrettshallen. Og la det være sagt: Å oppleve Prince live er det nærmeste en ateist som meg kan komme en religiøs opplevelse.

Prince har alltid vært god live, men nå er han eksepsjonelt god. Selv mener Prince at han aldri har vært bedre, og alle som har opplevd en Prince-konsert vet at det er en opplevelse for livet.

Trolig er det ikke en underdrivelse å si at han i dag er verdens fremste liveartist. Han lever og ånder for musikken, og setter sin ære i å levere det ypperste når han opptrer. Det sies at bandet han nå har med seg har øvd inn 300 låter, som gjerne framføres i ulike versjoner. Prince vil overraske når han opptrer, og spiller låter fra hans mangslungne karriere siden debuten i 1978.

Prince mestrer et vidt spektre av sjangre og er derfor kalt vår tids Mozart. Musikken hans spenner fra soul, funk og rock til pop, elektronika, jazz og mer orkestrerte komposisjoner, og det finnes knapt det instrument han ikke spiller. På mange av sine 35 album så langt, har han spilt bortimot alle instrumenter og signert albumene med den etter hvert så velkjente signaturen «Written, performed and produced by Prince».

Ved siden av Madonna og Michael Jackson var Prince 1980-tallets største stjerne. Perioden fra debuten i 1978 til «The Symbol»-albumet i 1992 var preget av en sterkt stigende karriere med stadig nye hits. 1993 ble imidlertid et vendepunkt i karrieren. Prince røk uklar med plateselskapet Warner Brothers, sluttet å bruke fødenavnet sitt og skiftet navn til sitt berømmelige symbol. Utover 90-tallet viet stadig færre Prince interesse, mens han selv pøste ut album i et stadig større omfang, angivelig for å fri seg fra sin kontrakt med Warner.

I desember 1999 gikk kontrakten med Warner ut, og på en pressekonferanse i mai 2000 erklærte Prince at han nå igjen ville ta tilbake sitt fødenavn. Prince hevdet at plateselskapene sto i veien for utviklingen av musikken, og erklærte: «Let the baker make the bread. I am a musician. I make music.»

I 2004 var Prince tilbake i gammel form. Albumet «Musicology» ble hans mestselgende siden 1992, og i en rekke land, deriblant Norge, nådde det funky tittelsporet høyt på hitlistene. Rolling Stone karakteriserte comebacket som det mest etterlengtede i musikkhistorien. Prince selv nektet for at han i det hele tatt hadde vært borte.

For å promotere albumet la Prince ut på en turné i USA med over nitti konserter på seks måneder. Turneen ble hans mest vellykkede noensinne, og han framførte låter fra hele karrieren under påstanden om at stadig færre i musikkbransjen kunne spille live. Han gjentok følgende mantra til det kjedsommelige: «This is real music by real musicians».

Og det var ingen løgn. Bandet besto av verdens fremste musikere, deriblant saksofonisten Maceo Parker, som i sin tid spilte med James Brown. Halvannen millioner mennesker så turneen og den gjorde Prince til den mesttjenende artisten i verden det året.

Fra 2004 til høsten 2007 turnerte Prince ekstensivt for et stadig mer ekstatisk publikum, og høydepunktet var konsertserien «21 Nights» i Londons O2 Arena, hvor over 400.000 billetter ble revet bort på kort tid. (Det var nettopp den bragden Michael Jackson skulle tangere med konsertserien «This is it», samme sted høsten 2009. Slik gikk det som kjent ikke.)

Prince holdt tjueen konserter på rad, hvor mange ble avsluttet med de etter hvert så berømte aftershowene – hvor Prince for sine ivrigste tilhengere jammer på en lokal klubbscene etter den ordinære konserten. Ikke sjelden spiller han i flere timer.

Prince er en scenepersonlighet av de sjeldne. 22. oktober så jeg ham opptre fra første rad i Herning, og kunne da iaktta ham på én meters avstand. Det første som slo meg var hvor vakker han er. På foto kan han se noe outrert ut, men i virkeligheten er han som et lite kunstverk med klær og smykker, som ser ut som om de lagd for ham der og da.

Under konsertene uttrykker Prince et så stort spenn av følelser – sjenanse, verdighet, humor, sjel og festoppvigleri – at man føler man kjenner han. Og han oser spilleglede og musikalitet.

En Prince-konsert er en spirituell opplevelse. Prince flørter og kommuniserer med publikum på alle plan. Han elsker det, og det gjør vi også, og sier ting som «Am I getting you hot?», «Lights! Turn on the lights so I can see the beautiful people!» og, selvfølgelig, «This is real music by real musicians!”.

Denne helga er Prince atter klar for Norge og Oslo, og vi er blitt velsignet med intet mindre enn to konserter. Er vi riktig så heldig, disker kanskje Prince opp med et aftershow også.

Dette er Prince:

– Som sønn av en jazzmusiker hadde Prince nærmest på egen hånd lært seg å spille gitar og piano i barndomshjemmet i Minneapolis. På High School, spilte Prince i flere band, som gav ham et ry i hjembyen som den nye Stevie Wonder.

–  17 år gammel i 1976 signerte Prince en millionkontrakt med et av verdens største plateselskap, Warner Brothers. Warner Brothers ønsket Maurice White fra Earth, Wind and Fire til å produsere debutalbumet. Til det repliserte den 17 år gamle Prince:  ”Nobody´s producing my album.” Slik ble det, og siden debutplaten For You i 1978 har Prince både musikalsk og imagemessig gått sine egne veier.

– Hans debutplate For You (1978) ble kun en moderat suksess. Gjennombruddet kom først høsten 1979 med singelen ”I Wanna Be Your Lover” fra andre albumet Prince.

– Men det var hans sjette album i 1984, som skulle gi ham status som superstjerne. Selvfølgelig Purple Rain – et album som akkopagnerte spillefilmen med samme navn og Prince i hovedrollen. Mens Prince på sine foregående album hadde sterke referanser til 1970-tallets disco og funk, klassisk rock og new wave, var Purple Rain et mer poporientert album, og angivelige konstruerte Prince monsterhiten ”Purple Rain” for å nå et stort hvitt publikum. Resultatet ble 20 millioner solgte eksemplarer, og en plate som vurderes som et av de beste i populærmusikkens historie.

– Bare ti måneder etter Purple Rain var han aktuell med et nytt album, det Beatles-inspirerte Around The World in a Day. Av mange ble denne vurdert som en skuffelse, men albumet innholdt en av hans fineste låter, nemlig ”Rasberry Beret”. Deretter kom albumene på rekke og rad Parade (1986), Sign O the Times (1987), Lovesexy (1988), Batman (1989), Grafitti Bridge (1990). Diamonds & Pearls (1991) og Love Symbol Album (1992).

– I 1993 endret han navnet sitt til det berømte symbolet – en kombinasjon mellom det kvinnelige og mannelige kjønnssymbolet. Dette gav ham et rykte som sprø, og de kommende ti årene blir av mange vurdert som en parentes i hans musikalske karriere. Årsaken til navnskifte var en feide med plateselskapet Warner Bros om utgiverrettigheter, penger og kunstnerisk frihet. Angivelig mente plateselskapet at Prince utgav sine album for fort, og at de ikke rakk å tjene nok penger på et album før han igjen ville utgi et nytt. Resultatet var at The Artist Formally Know as Prince gikk inn i eksentrisk odyssé, hvor han regelrett pøste ut plater, som trippelalbumet Enmancipation (1996) og 5-disk albumet Crystal Ball (1998).

– I 2004 kom albumet Musicology, hans mestselgende siden 1992, og årene etter har vært preget av omfattende og svært vellykket turnévirksomhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s