Home

Fredag ble jeg fylt med sjokk, sorg og avsky. Først søndag kom jeg mer eller mindre til hektene av de grufulle handlingene ved regjeringskvartalet og Utøya etter å ha sittet klistret til nyhetssendingene og internett siden fredag ettermiddag. For meg, i likhet med mange andre, var det nødvendig å få informasjon om hendelsene.

Det er umulig å forstå hva slags traume de som har mistet livet, blitt skadd, overlevd, mistet sine kjære, samt de som arbeidet på åstedene har gjennomgått.

Samtidig er dette et nasjonalt traume. Det er et angrep på oss alle, på demokratiet, på det politiske system, på det norske folk.

Vi er et land i sorg.

Søndag morgen ble det kjent at gjerningsmannen hadde planlagt angrepene nøye, trolig siden 2002. Da bomben gikk av pekte mange på at dette måtte være internasjonale terrorister på grunn av Norges militære engasjementet i Afghanistan og Libya. Selv mente jeg sistnevnte var sannsynlig på grunn av Gaddafis trusler. Etter hvert som informasjonen ble kjent om forbindelsene mellom Oslo og Utøya og gjerningsmannens nordiske utseende, ble det klart at terroren ikke kom utenifra, men fra en av våre egne borgere.

Med bakgrunn i aksjonen like før midnatt fredag 22 juli i Hoffsveien på Skøyen fant jeg gjerningsmannens  identitet med et raskt søk i telefonkatalogen, og besøkte hans Facebook og twitter-side før de ble stengt. I dag vet jeg at jeg deler bekjentskaper med gjerningsmannen og flere av ofrene. Det er nært. Allerede da forsto jeg at dette handlet om en type ekstremisme vi sjelden, kanskje aldri, har sett tidligere.

I det nyheten om gjerningsmannens manifest på over 1500 sider kom, ble det åpenbart at handlingen var politisk motivert. Etter mitt syn er det mest skremmende at gjerningspersonens holdninger i utgangspunktet ikke er spesielt ekstreme. Hans aversjon mot politisk korrekthet og skepsis til det multikulturelle samfunnet er ikke uvanlig. Det er skremmende fordi det er ingenting i dette som skal bety at man skal kunne bli terrorist med sitt eget land og medborgere som mål.

Søndagen brukte jeg til å skumme gjennom gjerningsmannens manifest. Av mange på twitter og facebook ble det oppfordret til at manifestet ikke bør leses og distribueres. Jeg er uenig i det, til tross for at det åpenbart var gjerningspersonens ønske og mål med terroren, slik vi kan lese i innledningen av manifestet. Alle tekster kan misbrukes, slik gjerningspersonen selv har misbrukt en rekke tekster. Konsekvensen av dette vil være sensur, som neppe vil tjene noen.

Det er med et visst ubehag jeg har lest deler av manifestet. Men konsekvensen av å ikke lese det, er mer feil, synes jeg. Vi kan ikke ignorere det ubehagelige. Og fordi handlingene er fostret av en midt blant oss, er det viktig å forstå hva slags tanker som gjerningsmannen har gjort seg. Som flere har påpekt er det grotesk at terrorhandlingene fredag er ment å være et slags markedsføringsstunt for manifestet. Hva innholder så manifestet, eller kompendiumet som gjerningsmannen kaller det?

Kompediumet, kalt ”2083 – A Declartion of European Independance” er et politisk dokument, hvor omlag halvparten av de 1500 sidene inneholder vidløftige og delvis konspiratoriske historiske teorier, den andre halvparten er en håndbok i praktisk terrorvirksomhet og gjerningsmannens egen dagbok. Til en viss grad fremstår forfatteren som belest, og han må uten tvil ha brukt mye tid på dette, til tross for at mange av tekstene er hentet fra en rekke andre forfattere, deriblant den kontroversielle norske islamkritiske bloggeren Fjordman.

Kompendiumet innleder med en lang utlegning av hvordan politisk korrekthet har bredt om seg i USA og Europa. Utgangspunktet for dette hevdes å være Frankfurter-skolen og deres kritiske teori. En rekke kjente filosofer, som Adorno, From, Marcuse og Freud nevnes i denne sammenheng. Det beskrives hvordan disse bevisst har spredd sine marxistiske tanker til samfunnet gjennom å kuppe universitetsutdannelser over hele Vesten med mål om å påvirke generasjoner av høyt utdannete. Her begynner konspirasjonsteoriene. Frankfurterskolen kobles i første omgang med utviklingen av sosialdemokratiet, i andre omgang med det multikulturelle samfunnet i Europa gjennom innvandring og imigrasjon, primært fra muslimske land. Denne konspirasjonsteorien ender med en understrekning av behovet for en militant politisk aktivisme, for den historiske erfaring har vist at europere aldri har kunnet leve sammen med muslimer. Her trekkes linjene tilbake til korsfarerne og riddertiden. Det beskrives et behov for nye korsfarere som driver islam tilbake fra det europeiske kontinentent. Et sted står det noe sånt som at det er ikke noe galt med muslimer, så lenge de enten er assimilert i Vesten eller holder seg i sine respektive hjemland. Kompendiumet hevder europerne må forholde seg til islam og muslimene, slik man forholdt seg til dem på 1400-tallet.

Det som kanskje vil overraske mange er kompediumet mange steder understreker at anti-islamismen ikke handler om rasisme. Det er nok riktig, men det ligger uten tvil en raseteori under det hele. I lange utledninger skisseres en slags rasehygiene, hvor hver stamme må sørge for sin egen renhet, eksempelvis den nordiske. Alle stammer presenteres som like gode, men de må holde seg for seg selv og i sitt eget land. Her kommer nasjonalismen inn, og den er helt åpenbart knyttet til en tanke om stammenes renhet. Med det som utgangspunktet knyttes en egen utenrikspolitikk inn i det politiske prosjektet. Et hvert folk skal ha sin egen stat, og det skisseres overraskende nok at sigøynere må få sin egen stat. Det kan også nevnes at forfatteren tar sterk avstand fra Hitler, primært på grunn av jødeutryddelsene. Utenrikspolitisk skisseres det at Europa må bryte båndene til USA, fordi de har så store problemer knyttet til det multikulturelle samfunnet. Europa må derfor knyttet politiske allianser med i første omgang Russland, i andre omgang en hinduistisk stat og buddistisk stat i Asia. Land som Sør-Korea og Japan fremholdes som godt organiserte samfunn, og som idealer for europeiske land. Gjerningspersonen drømmer seg tilbake til et idealisert 1950-talls Europa, hvor kjernefamilien og tradisjonelle familieverdier står i sentrum. Det skal gjenreises. Seksualmoralen og livstilen fra tv-serier som Sex og singel-liv beskrives som umoralsk, og det tas sterk avstand forbrukerkultur og global kapitalisme. Utlegningene om sistnevnte har mer til felles med venstreradikalisme, enn ytre høyre.

Tittelen skisserer at Europa i 2083 vil ha fordrevet muslimer, så fullt den militante kampen starter nå. Her presenterer gjerningsmannen seg som en slags Messias, og revolusjonen vil gå gjennom en fase med borgerkrig. Av og til er det behov for revolusjon og et politisk kupp, argumenteres det. Her vises det til sitater av George Washington og Thomas Jefferson. Terroraksjoner legitimeres med en klassisk målet helligere middelet retorikk. 95% av befolkning vil hate gjerningsmannens for terroraksjonene mot det uttalte politiske målet – sosialdemokratiet og sosialdemokrater (kalt kulturelle marxister), som har sviktet sin nasjon med åpenhet for muslimske imigranter. 5% vil derimot hylle gjerningsmannen for hans handlinger, og stadig flere vil følge etter. Her er gjerningsmannen klart overbevist, og skriver:

“It is better to live one day as a lion, then one hundred years as a sheep.”

Og:

“I chose selflessness, to resist a tyrant oppressor by all means necessary. I couldn’t live my life as a cowardly hypocrite, sticking my head in the sand.“

Det skisseres også hvordan terroraksjonene avsluttes med en arrestasjon og rettsak. Rettsaken skal brukes til PR for det politiske prosjektet. Og det skisseres et utkast som på mange måter oppsummerer ideologien i kompendiumet:

“I would like to begin by stating the obvious. I would like to begin by stating the truth, a truth that has been deemed illegal according to the Marxist tyrants of our time. Multiculturalism is an anti-European hate ideology which has been designed to exterminate European culture, traditions, our identity and even our nation state.”

Tatt i betraktning gjerningsmannens grufulle handlinger 22.07.2011 er dette kvalmende lesning. Spesielt sjokkerende er det at terroristen politiske overbygning har utgangspunkt i kjente synspunkter, som man finner i dagens Norge nesten over hele partiskalaen. Og som gjerne sees i kommentarfeltet på en rekke større og mindre nettsteder. Fra dette har gjerningspersonen utviklet selv (eller hentet fra andre) vidløftige historiske og samtidige konspirasjonsteorier, og endt med en overbevisning om at politisk terror er den eneste løsning.

Det er skremmende. Hvor mange som deler denne militante overbevisningen er ukjent. La oss håpe det er få. Aller helst ingen.

Først og fremst går mine tanker til ofrene. Hvil i fred.

One thought on “Terroristens forkvaklete overbygning

  1. Tilbaketråkk: Myrstad's Blog » Blog Archive » Det sosiale mediebildet, på ondt, vondt og på godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s