Home

Gudbrand Johannes Qvale svarer i ett innlegg i VG 15 april på min kritikk av Ari Behn og prinsesse Märtha Louise. Det er prisverdig, men Qvale bommer på målet: Meg.

Av Erik Lundesgaard

Statsviter og høyremann

Innlegg i VG 18 april, 2011.

Qvale spør hva som var hensikten med den opprinnelige kronikken og kritikken av Behn og prinsessen. La det ikke være noen tvil: Mitt engasjement i saken om prinsessen og det alternative er ektefølt. Det er ikke noe jeg gjør for å fremheve meg selv. Snarere er jeg provosert av parets lefling med det alternative og deres merkverdige uttalelser om sammenhenger mellom himmel og jord. Mitt hovedpoeng er at dette ikke er uskyldig moro, siden prinsessen har tilknytning til kongehuset, noe som gir hele bevegelsen fra det mer uskyldige til det mer alvorlige legitimitet. Jeg har selv sett dette på nært hold etter å ha besøkt alternativmessen på Lillestrøm i 2009. Prinsessen og Behn-familien i fri alternativ utfoldelse er ikke et vakkert syn. Det provoserer meg, fordi så lenge hun har tittelen handler ikke dette om henne, men om staten Norge. At prinsessen ikke selv skjønner at hun gir hele alternativ-bevegelsen legitimitet, er nå sin sak. Men at kong Harald ikke har grepet inn og fratatt sin datter tittelen eller fortalt at det finnes grenser for en kongelig, er kritikkverdig.

I 2002 annonserte Det kongelige hoff at prinsesse Märtha Louise ikke lenger skulle ha den offisielle tiltaleformen ”Hennes kongelige høyhet”. Bakgrunnen var at hun nå ønsket å være selvstendig næringsdrivende. En offisiell tiltaleform, ville ikke la seg kombinere med en slik næringsvirksomhet, var logikken fra Det kongelige hoff. At det først og fremst er tittelen prinsesse, ikke tiltaleformen ”Hennes kongelige høyhet” de fleste forbinder med en kongelig, synes å ha gått kongehuset forbi.

Når prinsessen og Behn-familen i stor grad vegeterer på prinsessens royale status med fenomener som er milelangt fra det etablerte samfunnets holdninger, bør hun fratas tittelen. I følge grunnloven og konstitusjonell sedvane er dette noe kun kongen kan gjøre. Dessuten er prinsessen nummer fire i arverekken til tronen. Det hun driver med er ikke forenlig med å kunne bli Norges regent og overhode for statskirken. Å ha tittelen prinsesse forplikter. Det har ikke prinsesse Märtha Louises skjønt. ”Nå er jeg en gang prinsesse da”, uttalte hun i et større intervju til Dagbladet Magasinet. ”Det blir som jeg skulle si: Vær fullt og helt den du er. Men ikke hvis du er prinsesse”, sa hun videre. Ja, det er nettopp slik det er. En prinsesse-tittel forplikter, og det innebærer at man ikke kan gjøre akkurat hva man vil.

Det prinsessen og Ari Behn driver med er overfladisk og vitner om manglende dømmekraft og kunnskap. Når Ari Behn utbasunerer til TV2 at han vil ta et oppgjør med det overfladiske i vår tid, blir det hylende ironisk. Det er ikke teaterstykke jeg kritiserer, men forfatterens intensjoner, som Ari Behn neppe kan lykkes med i all den tid han selv og prinsessen fremstår som ekstremt overfladiske. Ari Behn uttalte på tv-programmet Trygdekontoret på NRK i 2009 : ”Det sitter en type intelligensia, en elite, meningsbærere, som aldri tror at meningene deres får konsekvenser.” Ja, det er mye mulig, men hva prinsessen og Ari Behn sier og gjør offentlig bør også få noen konsekvenser.

4 thoughts on “Kritikken av prinsessen er ektefølt

  1. Jeg begynner å betvile i hvilken grad Lundesgaard faktisk skjønner at han stempler prinsessens virkelighetssyn som feilaktig(!) Mange ville hevde dette er på kanten av arroganse, og det med rette spør du meg. Vel, følgelig er reaksjonen til Lundesgaard at han føler seg provosert når han oppfatter at prinsessens virkelighetssyn får et skinn av sannhetsgehalt og autoritær tyngde blott i kraft av prinsessens adelige blod. Her har jeg følgende på hjertet: For det første, ut fra mitt eget ståsted vil jeg si at blått blod overhode ikke tildeler uttalelser og gjerninger verken noen form for sannhetsgehalt eller autoritær tyngde. Jeg tillater meg også å tro at der er flere som tenker og føler som meg i denne sammenheng – faktisk etterhvert ganske mange. For det andre vil jeg spørre Lundesgaard med hvilken autoritet er det han våger tildele sitt eget virkelighetssyn en slik tilsynelatende karakter av eksklusiv, urokkelig sannhet? For prinsessen er det – i følge Lundesgaard – hennes blå blod, men hva er Lundesgaards kilde i denne sammenheng…? Jeg er nysgjerrig, for virkelig: Hvilken joker er det Lundegaard har skjult oppi ermet her?

    For ordens skyld: Rent personlig berører ikke prinsessens gjøren og laden meg selv i for stor grad…

  2. Det er overraskende å se hvor mange av Behns venner som legger igjen skitt på denne bloggen. Det virker som at de fleste av dem er mer opptatt av å ta mannen og ikke ballen. Det må stå oppriktig ille til med Norge hvis folk ikke skjønner at måten Fru Behn bedriver sin markedsføring på ikke er forenlig med å være prinsesse i kongeriket Norge. Selv om hun ikke lenger skal tiltales som «Deres Kongelige Høyhet» eller «offentlig» mottar apanasje så er hun fortsatt en prinsesse i kongeriket Norge og med den tittelen og oppgaven følger det moralske plikter. Da hun tydelig ikke lenger har offisielle plikter må det i et demokrati som Norge er være legalt å spørre om hennes tittel misbrukes i egen vinnings hensikt. Det virker unektelig lite tilfeldig at hun markedsføres i Italia som Prinsipessa. Hva angår Ari behn så må en bare ta hele fyren med en klype salt. Mon tro hva han hadde vært uten svigerfamilien? Det skal han ha Ari at han er en fargeklatt. Spørsmålet er om han burde ha blitt instruert bedre fra Slottet i stedet for å få frie tøyler. Gitt at gjengivelsen fra hans oppringing til Lundesgaard er gjengitt riktig så viser det en usedvanlig arroganse og ekstrem dårlig høflighet å innlede en samtale slik han angivelig gjorde det. Det er ikke til å unngå at både nordmenn og utlendinger forbinder både Herr og Fru Behn med det norske kongehuset. Refleksjonene som gjøres er neppe gode om spørsmålet om det norske monarkiets videre eksistens taes opp igjen. Så får en bare håpe at det Benhske hjem leser denne bloggen og tar til etterretning at der er ytringsfrihet i Norge. Det gjelder spesielt om saker hva angår det offentlige Norge som en prinsessetittel er en del av.

  3. Tjuagutt, for diskusjonens skyld, tør jeg spørre hva som ville vært så farlig om det viste seg at Märtha brukte sin tittel i egen vinnings hensikt? (Antar forresten at du sikter til økonomisk profitt her, eller tar jeg feil?) Kan du presisere nøyaktig hva umoralen består i akkurat her…? Når særs vellykkede fotballspillere reklamerer for en bestemt merkevare eller et bestemt merke (igjen, for egen økonomisk profitts skyld), hvor er da umoralen? Er det penger som er umoralsk kanskje…? «Skitne penger»… Hva-hva-hva?

    • Til Are Hegrand:

      Jeg kan forstå ditt spørsmål når jeg ser ditt tidligere innlegg, sitat:

      «Vel, følgelig er reaksjonen til Lundesgaard at han føler seg provosert når han oppfatter at prinsessens virkelighetssyn får et skinn av sannhetsgehalt og autoritær tyngde blott i kraft av prinsessens adelige blod. Her har jeg følgende på hjertet: For det første, ut fra mitt eget ståsted vil jeg si at blått blod overhode ikke tildeler uttalelser og gjerninger verken noen form for sannhetsgehalt eller autoritær tyngde.» sitat slutt.

      Min oppfatning er blant annet basert på at prinsessen frasa seg tittelen «Hennes Kongelige Høyhet» i 2002 da hun skulle bli selvstendig næringsdrivende. Uten at vi vet med sikkerhet hvorfor hun gjorde det er det vel rimelig å anta at det ble gjort for at hun skulle får større handlefrihet, noe det i utgangspunktet står respekt av. Men, hvorfor ikke bare bli Fru Behn, eller sågar kalle seg Haraldsen? Hvorfor beholde prinsessetittelen hvis hun ønsker å være en av folket? Videre bygger min oppfatning på det faktum at prinsessen faktisk fremdeles står som nr, 4 i arverekkefølgen (hennes barn er nr.5,6 og 7) til den norske tronen. Nå kan man kanskje si at muligheten for at hun vil tiltre den tronen er forsvinnende liten, men dog tilstede. Det umoralske for meg er at en norsk prinsesse som står i arverekkefølge til både den norske tronen, og som overhode for Den Norske Kirke, bruker sin tittel vel vitende om at hennes religiøse næringsaktiviteter er i strid med det kirken står for. Det at prinsessen holder på med New Age, åndemani eller kall det hva du vil, gjør meg ingenting og er heller ikke noen andre nordmenns business så lenge det ikke er ulovlig eller kan forbindes med det offisielle Norge. Men det er jo nettopp det som skjer, for i utlandet blir hun referert til som prinsesse av Norge i sin markedsføring av religiøse produkter, som ikke er forenlig med den religion hennes prinsessetittel kan gi henne mulighet til å være øverste beskytter for. Pga overstående burde hun ha frasagt seg alle sine titler og blitt en vanlig norsk borger.

      Jeg skjønner ikke helt sammenligningen din med fotballspillere. Ikke har de noen kongelig tittel og er meg bekjent heller ikke i arverekken til den norske tronen.

      Fortsatt god påske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s