Home

Det er behov for kvalitetssikring av byens gatemusikanter.

Av Erik Lundesgaard

Musikkelsker og høyremann, Gamle Oslo

Nylig tilbrakte jeg en vårdag København. Etter en lunsj, tok jeg turen gjennom Strøget og opp til det nye fergeleie for Oslo-båten. På veien kunne jeg lytte til spilleglade gatemusikanter. På Amagertorv sto en trupp jazzmusikanter og improviserte over brasiliansk bossa nova. På neste gatehjørne satt en kar og lagde hip-hip musikk med beat-boxing. For en stemning, for en musikalitet!

Vel hjemme inntok jeg en lunsj på Youngtorget. Mens jeg satt der, bevitnet jeg hvor omfattende de øst-europeiske musikktruppene er blitt i byen. I den lune solplassen dukket fire musikanter med ståbass, gitar, trekkspill og tambourine opp. Allerede i det de slo den første tonen ble jeg frastøtt. På det mest amatørmessige vis, fremførte de Little Richard-låta ”Trutti Frutti”. Det var bedre enn dem som sitter med trekkspill og ikke kan spille, men likefullt dårlig. Da de i tillegg kom rundt med en kopp og ønsket noen kroner av meg, måtte jeg skjemmes over hva vi tillater i byens gater.

Vi har latt de øst-europeiske tiggerne ta over byrommet. Jeg har forståelse for deres situasjon. Fattigdommen i deler av Øst-Europa er mer kummerlig enn de fleste er klar over. Likefullt gjør vi oss selv og dem en bjørnetjeneste ved å la dem være her og radbrekke populærmusikkens største klassikere. Det handler om at vi kan hjelpe de fattige på andre og bedre måter, samtidig som det ødelegger bymiljøet.

Oslo er en Skandinavias musikkby. Vi har et ledende jazzmiljø, festivaler, en fantastisk opera og et verdensledende filarmonisk orkester. Dette inntrykket får man ikke når man lytter til gatemusikantene, for der dominerer tiggere som ikke spille. Dette er ikke musikkbyen Oslo verdig.

Vi trenger kvalitetssikring av byens gatemusikanter. Vi har musikkskoler, fantastiske klassiske musikere, et levende bandmiljø og mye mer. Hvorfor ikke slippe disse til i gatene? Filarmonien hadde for noen år siden et konsept, som het ”Oslo Filarmonien på byen”, hvor de spilte rundt i byen. Det er et godt utgangspunkt for å få musikerne ut til befolkningen. Vi kan ikke overlate gatemusikken til øst-europere som ikke spille.

Innlegg i Aften, 7 april, 2011.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s