Home

Momsfritaket for bøker og papiraviser er overmodent og bør revurderes.

Erik Lundesgaard

Forlegger og høyremedlem

Siden 1960-tallet har norske bokforlag og avishus hatt momsfritak. Det ble innført for å stimulere markedet i en tid med avisdød og bokhandlerdød. I dag utgjør momsfritaket om lag 1,5 milliarder i indirekte støtte for bokbransjen og over 3 milliarder for papiravisene.

Moms er en viktig inntektskilde for staten. Når enkelte bransjer har momsfritak, er det for å stimulere markedet, og for å gi livets rett til produkter det kanskje ikke er et like godt marked for. Men da bør det finnes gode argumenter for ordningen.

Finnes det lenger noen slike argumenter? Jeg er tilbøyelig til å svare nei. Det utgis haugevis med bøker hvert eneste år, og avisfloraen i Norge er enorm. Enkelte vil til og med hevde at utgivelsesvolumet er for stort og at det er for lett å bli publisert.

Men man kan med god grunn si at momsfritaket har fungert godt som politisk virkemiddel siden 1960-årene. Det har stimulert markedet. Norge har i dag en stor forlags- og bokbransje, som har levd og lever godt på at bransjen er fritatt for moms. Men nå står disse bransjene overfor endringer i markedet som man ikke kan regulere seg ut av. Dersom folk ikke lenger ønsker å lese på papir, må aktørene tilpasse seg markedet, ikke omvendt. Problemet med momsfritaket er at det en svært upresis støtteordning.

Bransjenes strategi, og da spesielt forlagsbransjens opptreden i momsspørsmålet, er lite konstruktiv. Forlagsbransjen har nærmest forsøkt å true seg til momsfritak ved å sette e-boklanseringen på vent, noe som nå ser ut til å slå sprekker med Cappelen Damms lansering på Digitalbok.no.

Fremtiden er unektelig digital. At den fysiske boken eller avisen vil bli et nisjeprodukt er svært trolig. Allerede i dag leser mange tekster digitalt med den største selvfølge, og det er bra for alle parter at stadig flere gjør dette. Vi sparer miljøet for trær, og slipper forurensningen ved å transportere tonn av papir verden rundt.

Digital distribusjon har også andre klare fordeler for forlag og aviser. De slipper trykk- og distribusjonskostnader, som ved siden av lønnsutgifter utgjør de største budsjettpostene i dag. Dette åpner opp for en helt ny forretningsmodell. Det er eksempelvis spennende at VG.no er blitt ledende i verden innen utviklingen av nettaviser, både på inntektssiden og innholdssiden. De har klart og utnytte potensialet som ligger i ny teknologi.

Når Mediestøtteutvalget til nyttår leverer sin rapport, er det klart at 2011 vil bli et avgjørende år for aviser og bøker. Uansett hva utfallet blir, bør grunnpremisset for den nye mediestøttepolitikken være at lovgivningen tilrettelegger for digital distribusjon.

En tilrettelegging for digital distribusjon vil for det første innebære at papir- og digitale produkter likestilles når det gjelder moms. Et skrekkscenario er 25 prosent moms på digitale aviser og bøker og nullmoms for trykte. For det andre bør det innføres en kulturmoms på 8 prosent på både trykte og digitale bøker og aviser. Dette vil likestille dem med øvrige kulturprodukter, som film og teater. En slik flat kulturmoms vil for den enkelte avis eller bok utgjøre svært lite; knappe 8 kroner for en e-bok til 99 kroner, snaue 19 kroner av en trykt bok til 349 kroner, eller 1,20 for en papiravis til 15 kroner.

Det er et lite offer for en bransje som har levd godt av felleskassen i nesten 50 år, og på ingen måte noen rasering av norsk språk og kultur, som enkelte har hevdet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s