Home

Jeg har sett den lille Prince 3 ganger i år.

I år har jeg sett Prince tre ganger, sist i Herning Multiarena i Danmark 22 oktober. I tillegg var jeg i Bergen 18 oktober og på Roskilde 2 juli sammen med omlag 70 000 andre. Flere har påpekt at dette begynner å ligne en mani, og kanskje også grenser til stalking. Til mitt forsvar må jeg si at det første jeg tenkte da Prince gikk av scenen i Roskilde, var at dette må jeg se igjen.

Min Prince-interesse har ekskalert de senere årene etter at jeg har hørt meg gjennom storparten av katalogen hans, sett ørten liveopptak, samt hørt noe på Christer Falcks etter hvert så berømte tribute-plate Shockadelica fra 2008. Mitt første møte med Prince var imidlertid i 1992 med symbolalbumet og singelen ”Sexy MF”. Jeg var 12 år gammel og min musikkinteresse var yrende. Den noe mer tilgjenglige Micheal Jackson hadde jeg allerede vært fan av i noen år, og også sett live på Valle Hovin 15 juli 1992. Jeg har imildertid hørt ubekreftet rykter om at kommer til å spille i Oslo i februar 2011.

Sammenlignet med Michael Jackson husker jeg klart at låten og musikkvideoen til ”Sexy MF” var noe ganske annet. Mens Jackson hadde noe uskyldig og tegneserieaktig ved seg, var det noe skittent og tabuaktig ved låten ”Sexy MF”. Bare tittelen fikk meg til å rødme. Prince i seg selv var det noe rart ved, noe uhåndgripelig, men likevel noe svært forlokkende, som fikk meg til å se videoen om og om igjen på VHS. Jeg kjøpte symbolplaten, og hørte svært mye på den i årene som fulgte. Men på ungdomskolen var det helt andre artister som fenget min oppmerksomhet. Først og fremst var det Jimi Hendrix (en viktig Prince inspirator ble jeg senere klar over), Guns´n Roses, Metalica, Rage Against the Machine, Nirvana, Soundgarden, Red Hot Chilli Peppers med flere.

Da Musicology ble lansert våren 2004 med en funky video var jeg solgt på nytt. Jeg kjøpte skiva sporenstreks, og lyttet til den uendelig mange ganger. Jeg er svak for Prince sine ballader, og spesielt ”Call My Name” fra denne platen. Musicology ble Prince sitt kommersielle og kunstneriske comeback etter hans eksentriske vandring begynte etter symbolalbumet fra 1992, og Musicology står i dag tilbake som et av Prince sine beste album.

Prince på plate er en sak, og jeg lytter til ham nesten hver dag. Men i mange år har det vært en drøm for meg å se ham live. Han har et rykte som verdens beste livemusiker og entertainer. En kamerat hadde sett ham i Las Vegas i 2006, samt opplevd et av de berømte aftershowene. Denne historien gjorde bare mitt ønsket om å se Prince enda sterkere. Da ble det klart at han skulle spille på Roskilde i sommer var jeg ikke et sekund i tvil om å dra, og vi ble ikke skuffet. Å ha sett tre av de fire konsertene han har holdt i Skandinavia i år angrer jeg ikke sekund på. Hvis det tar like langt tid før han kommer til oss igjen må vi vente til 2017 for å se ham på norsk jord igjen. Han spilte i Oslo Konserthus i 2002, i Oslo Spektrum i 1993 og på Valle Hovin i 1988.

Prince på Roskilde var en uvanlig Prince-gig. Han spiller svært sjelden på festivaler, og det ble i det hele oppfattet som noe av et under at de hadde klart å booke ham til den førtiende Roskilde-fesitvalen. Bortimot den eneste festivaljobben han har gjort tidligere var i 2008 på hipsterfestivalen Cochacella i California, angivelig til et honorar på intet mindre enn 3 millioner dollar.

Fra Roskilde

Interessen rundt Roskilde-gigen var enorm, og i kjølvannet av at det ble kjent, slang Prince på en liten Europa-turné de første ukene av juli i sommer. Og tre dager før Roskilde den 1 juli dukket Prince plutselig opp en av Stevie Wonder sine konserter i Paris, og bidro med en noe ironisk gitarsolo etter hva jeg kan dømme fra bootlegopptakene. Så i september ble det kjent at Prince skulle ha  enda en runde med konserter i Europa i oktober og november.

Roskilde-gigen var på mange måter en ordinær festivaljobb. Oppsettet på den legendariske Orange-scenen var enkelt, og det var ikke noe spesielt ekstrautstyr på scenen utover et hjerteformet speil. Bandbestningen var liten. Utover Prince selv på vokal og gitar, så var det bass, to stykker på tangenter, trommer, Shelia E på perkusjon og vokal, samt tre korister. Det kuleste var imidlertid at Prince hadde med seg en langstrakt kar på munnspill, som dro endeløse munnspillesoloer. Mens solen fortsatt sto høyt på den skandinaviske sommerhimmelen kom Prince på scenen gjennom lyset fra en kraftig lyskaster akkopagnert av den høye synthintroen på ”Let´s Go Crazy”. Han står stille noen øyeblikk, før han dropper de berømte tekstlinjene ”Dearly Beloved, we are gathered together here in the sign of God…” Så er festen i gang. NRKs Håkon Moslet har skrevet en ganske god anmeldelse av konserten her. For meg var høydepunktene «Little Red Corvette» og «Purple Rain». Førstenevnte spilte han i en dempet og en lang versjon med gråtende gitarspill mellom vokalslagene. En versjon han så vidt meg bekjent første gang fremførte på jazzfestivalen i Montraux i juli 2009. Gitartonene klinger endeløst over arenaen. Det er sofistikert og smooth. Låten ender i motsetning til orginalversjonen rolig med at publikum synger med Prince på ”Slow down, slow down.” ”Purple Rain” på Roskilde var det nærmest en ateist som meg kan komme en religiøs opplevelse. Jeg noterte meg at den varte i over 15 minutter, og endte i en enorm allsang med 70 000 mennesker, mens Prince drar gitarsoloen enda en gang ”Can I play my guitar one more time?”, spør han og vi roper ”Yes!” Å se og høre Prince fremføre denne låten live er en opplevelse. Dette er ikke bare 1980-tallet mest ikoniske låter; det er kanskje også en av populærmusikkens største hits noensinne.

I Bergen begynte konserten annerledes. Cirka 20.30 kommer Prince stille og rolig ut på scenen i den heller triste (og fu(n)ktige) Vestlandshallen, og bandet slår i gang den rolige balladen ”The Love We Make” (Enmancipation, 1996) og Prince drar lange toner på gitaren. Så kommer publikumsfrierne på rekke og rad ”Let’s Go Crazy”, ”Delirious”, ”1999” og ”Controversy”, noe som er et relativt normalt oppsett for Prince. I Bergen har han med seg det siste tilskuddet til bandet, nemlig danske Ida Kristine Nielsen, og midt i konserten trekker han henne frem og spør: ”Ida, Isn´t she funky?” til ekstatisk jubel. I likhet med på Roskilde slenger også her inn en Micheal Jackson tribute med ”Shake Your Body”, før det obligatoriske ”pauseinslaget”, hvor Prince går av scenen og koristene får fremføre en låt. Det store høydepunktet er ”Purple Rain”, hvor skjermen fylles med lilla regn, og publikum hikster med ham på huhuhuho. ”Purple Rain” live gjør det hver gang for meg! Så følger Sly & The Family Stone medleyen han også dro på Roskilde med «Everyday People» og den endeløse funky jammen med «I Want To Take You Higher». Deretter følger nok en medley med «Rasberry Beret / Cream / U got the Look / Kiss». Dette er Prince på sitt beste! Også når lyset er slått på, og alle er på vei hjem, kommer luringen Prince tilbake og fremfører nok en låt. Den sjelfulle ”Somestimes It Snows In April”. Jeg gikk dessverre glipp av den, da vi forlot arenaen raskt.

Etter konserten i København onsdag 20 oktober disket Prince opp med ett av de berømte aftershowene på Amager Bio for omlag 950 heldige tilskuere. Forventningen om en Prince i storform var derfor stor foran konserten i Herning på Jylland. Og han skuffet heller ikke. Selv sto jeg og min bror helt fremst rett foran scenen. Ganske nøyaktig kl. 20.15 slås lyset av, Prince sin siste plate 20ten, som er blitt spilt over anlegget slås av, og en hvit spot tennes mot mikrofonen. Og selvfølgelig er det Danmarks egen Prince-bassist Ida, som samme dag er blitt intervjuet i så godt som alle danske aviser, som kommer ut av mørket og sier en hilsen. Så senkes lyset, og Prince him self entrer scenen i sakte gange, mens ”Empty” settes i gang og lyset går over til mørkt lilla. Da han i sin første grandiose gitarsolo kommer slentrende mot oss på høyre flanke, føler jeg meg mer starstruk enn jeg noensinne skulle tro jeg kunne føle. Det kjentes ganske enkelt uvirkelig å se den lille funky mannen så nære. Når han senere under konserten på cirka en meters avstand får jeg tatt han nærmere i øyesyn, er det første som slår meg er at han ser betydelig mindre outrert ut i virkeligheten enn på bilder, snarere ser han svært natrulig ut. Han ser ut som et lite kunstverk med sine flamboyante skredderskydde dresser, høye hæler og smykker. Han er rett og slett vakker! Han har en utrolig utstrålig med en blanding av sjenanse, verdighet, musikalitet, humor, sjel og funkyness at man i løpet av konserten nærmest føler at man kjenner ham. Og en ting er sikkert: Mannen elsker å spille live.

I motsetning til i Bergen spiller han i Herning go´låtene ”Uptown”, ”Rasberry Beret”, ”Cream”, ”U got the Look” og ”Kiss” helt ut. Spesielt kult er det da han mot slutten av Kiss legger ut på et lite danseshow rett foran oss. Shelia E leverer også varene med den kule 80-talls låten ”A Love Bizarre”, og mot slutten av konserten tar det regelrett helt av med den funky coverlåten ”Dance (Disco Heat)” av Sylvester. Prince løper rundt på scenen, hopper og spretter. Han avslutter med den dødsfete ”Baby I´am A Star” fra Purple Rain, før han takker for seg, sier good night og lyset i salen tennes. Men i likhet med i Bergen er det ikke over ennå. Av en eller annen grunn kan det virke som om Prince liker å gjøre det med lyset på. Både på Roskilde, i Bergen og i Herning, sier han titt og ofte ” Turn the light on so I can see all the people!” Mens lyset er på og folk er i ferd med å forlate salen, kommer han på nok en gang og sparker i gang den rockabilly-aktige låta ”Peach” til vil begeistring fra publikum. Spørsmålet er man ikke bør ta turen til New York for å se ham i desember også på den nylig annonserte konsertserien Welcome 2 America

Spilleliste Roskilde:

Let’s Go Crazy
Delirious
1999
Little Red Corvette
I Like Funky Music
Controversy
Le Freak
Why U Wanna Treat Me So Bad
Take Me With U (with Sheila E.)
Guitar
Angel (cover Sarah Mclachlan)
Lean On Me (cover av Bill Withers)
Nothing Compares 2 U
Purple Rain
Mountains /Shake Your Body/Everyday People/I Want To Take You Higher
Kiss

Dance (Disco Heat)

Spilleliste Bergen:

The Love We Make

Let’s Go Crazy
Delirious
1999

Shh

Controversy

Le Freak

Shake Your Body

Bridge Over Troubled Water

Pearls B4 the Swine

Love….thy will be done

Purple Rain

Mountains/ Everyday People/ I Want ToTake You Higher

Rasberry Beret / Cream / U got the Look / Kiss

Uptown / Let´s work / Cool

Forever In My Life /Dance (Disco Heat)

Sometimes It Snows In April

Spilleliste Herning:

Empty

Stratus

Let´s Go Crazy

Delirious

Shh

Controversy

Sexy Dancer / Le Freak

Housequke / Controversy

Free
Pearls B4 the Swine

Love….thy will be done

Uptown

Rasberry Beret

Cream

Cool

Let´s work

U got the Look

The Glamorous Life / Soul Sacrifice

Purple Rain

A Love Bizarre

Kiss

Dance (Disco Heat)

Baby I´am A Star

Peach

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s