Home

18 oktober spiller Prince i Bergen. Hans førstevalg burde vært Oslo med en høykvalitetsarena med kapasitet til 6000 publikummere.

Av Erik Lundesgaard

Musikkelsker og Høyremann, Gamle Oslo Høyre

Oslo er Skandinavias ubestridte musikkby. Det arrangeres dobbelt så mange konserter i Oslo som i København, Gøteborg og Stockholm. Hvert år går tradisjonsrike musikkfestivaler, som ByLarm, Øya, Oslo Jazzfestivalen og Ultimafestivalen med mer, og vi har et filarmonisk orkester i verdensklasse. Både Oslo-folk og folk som reiser hit for å oppleve konserter elsker musikkarrangementene. Oslo-publikummet har en stor og bred musikkinteresse, samt stor betalingsvilje. Sistnevnte har resultert i at Norge har verdens høyeste konsertpriser. Golden Sircle-billetter til Prince i Bergen koster over 1500 kroner. I Danmark koster de samme billettene halvparten.

Oslo mangler en strategi for Oslo som musikk- og konsert-by. Musikk er big buisness. Publikummere kjøper ikke bare billetter. De spiser, drikker, shopper, reiser og sover på hotell. Konsert og musikkturisme er en næring i vekst. Det har også superkremmere som Petter Stordalen skjønt, som nå lager stadig flere såkalte rockehotell med konserttilbud til gjestene. Konserter i stor og liten skala er bra for både turismen og næringslivet. Hvorfor satser ikke VisitNorway i større grad på å brande Oslo som musikkby? Norge er mer enn flott natur.

For kort tid siden kritiserte verdens største konsertarrangør Live Nation Oslo kommune for å ikke legge til rette for store musikkarrangementer. Kritikken var berettiget, men også kalkulert, fordi nordmenn med vår høye betalingsvilje er et viktig marked for dem. Likefullt var det noe i kritikken. Oslo er uten en strategi for konsert og musikk-næringen. At Oslo er blitt Skandinavias musikkby, er ildsjelenes verk. Statusen er bygd på privat intiativ, engasjement og en lidenskaplig musikkinteresse.

Men hvordan utformer vi en strategi for musikkbyen Oslo?

Popsenteret og øvingshotellet er et skritt i riktig retning. Det neste steg er en plan for musikkarenaer. Vi har allerede i dag gode spillesteder som tar mellom 1000 og 1700 mennesker, som Rockefeller og Sentrum Scene etter en rekke klubbscener, som Blå, Parkteateret og Soria Moria med flere. Men vi mangler de større arenaene.

Men har vi ikke Oslo Spektrum da, vil du kanskje innvende? Oslo Spektrum er en elendig musikkarena. Akustikken er lavmål i denne rumlekassen, fordi det første og fremst er en ishockeyhall. Dette er resultat av tanken om en flerbrukshall, som står sterkt i blant annet Arbeiderpartiet. Hvis man først skal bygge flerbrukshaller, så må man sørge for at de faktisk er nettopp flerbrukshaller. Spektrum duger ikke til musikk, ei heller gjør Vallhall det. Da A-ha skulle spille i Valhall, fant man ut at taket ikke var konstruert for å bære tungt lyd og lysutstyr. Noe som sa flerbrukshall?

Man drysser milliarder over idretten gjennom store anlegg, men hva med gjenbruken? Idretten selv sier de kan brukes til musikkarrangementer, men sørger ikke for å tilrettelegge for nettopp dette. Et eksempel er Vikingskipet på Hamar. Jeg så Stevie Wonder der i 2008. Knallbra konsert, men ekstremt trist konsertlokale.

Valle Hovin er stedet for stadionkonserter i Norge. Det er en utrangert skøytestadion. Hvorfor ikke oppgradere dette til landets nasjonalarena for utendørs stadionkonserter med 8 til 10 konserter årlig? Men da må myndighetene tillate artistene å spille lenger på kvelden. Lysshow duger ikke til kl. 2300 midtsommers.

Desto viktigere enn å oppgradere Valle Hovin er å få bygget en ny musikkarena sentralt i Oslo med kapasitet for opptil 6000 mennesker. Arenaen må være konstruert for musikk, og fungere utmerket med 1500 så vel som 6000 publikumere. Den må kunne huse jazzpianister som Keith Jarred med Oslo-sessions, så vel som heavyrockerne Iron Maiden. Hvorfor skal internasjonale jazzmusikere spille i Oslo konserthus? Kan ikke Oslo Filarmonien og den klassiske musikken få konserthuset for seg selv, og jazzstorheter spille i Oslos nye storstue?

Den nye arenaen må bli et brand på lik linje med Rockefeller. Det er trygt å gå på konsert på Rockefeller. Stedet i seg selv har en verdi. Slik må det også være med den nye arenaen. Vi må ha en strategi som legger til rette for videreutviklingen av Oslo som musikkby. Vi gjøre det attraktivt for musikkens storheter å spille i Norge og Oslo. Det er ikke bare god kulturpolitikk. Det er også god næringspolitikk.

En forkortet versjon av denne sto på trykk i Aften 19 oktober, 2010.

OsloMusikkbyAften191010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s