Home

Til min 30 årsdag nylig fikk jeg Tone Huses bok Tøyengata – Et stykke nyrikt Norge. Det var svært passende, da jeg for det første bor i strøket og for det andre har vært kritisk til hennes uttalelser i pressen i forbindelse med lanseringen.

Anmeldelse

Tone Huse

Tøyengata – Et stykke nyrikt Norge

Flamme Forlag, Oslo, 2010.

Først litt ros. Det er en vakker bok Huse og Flamme Forlag har utgitt. Designen er god, og bak verket står det kritikerroste designkollektivet Yokoland. Særlig liker jeg hvordan tittelen er preget  i innbindingen. Kartene på satsbladene er også pent. Flere bøker burde illustreres slik. Det er old-school og vakkert.

Utformingen er en sak. Hva med innholdet? Det er en svært interessant bok samfunnsgeograf Huse har skrevet. Folkene hun intervjuer om deres forhold til gaten er både spennende og rørende.

Men jeg er grunnleggende uenig i bokens grunnpremiss.

Boken er kritisk til det som kalles gentrifisering. Det defineres gjerne som at unge og ressurssterke flytter inn i tidligere fattigere og forslummete områder, pusser opp og ”presser” ut de mindre ressurssterke som bodde der fra før. Dette er et fenomen kjent fra mange storbyer i Europa og USA. I tillegg tas det for gitt at stat og kommune har presset frem denne utviklingen i Oslo (s.15). Det er for enkelt.

Gentrifisering i Oslo

Gentrifisering av Oslo indre øst i Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene har vel så mye med å at flere har ønsket å bosette seg i områdene i takt med hvordan økonomien og byen som sådan har utviklet seg. Bydelene blir attraktive fordi det er etterspørsel i markedet etter slike boliger. Det er ikke i utgangspunktet en direkte villet politikk. Politikken skapes etter hvordan samfunnet utvikler seg.

Riktignok er Byfornyelsen på 80- og 90-tallet i indre øst et eksempel på en villet politikk. Men dette var i utgangspunktet ikke ment å skape det Huse karakteriserer som gentrifisering. Snarere var det ment å skape bedre boforhold for dem som allerede bodde i området. Men som kjent gir ikke alltid politikken de ønskete effekter, og i mange henseende var programmet ingen suksess. Noen ble gjeldsslaver som resultat av at byfornyelsen kom på et dårlig tidspunkt, da 80-tallet ble avsluttet med en økonomisk nedtur, krakk i boligmarkedet og skyhøy rente. Prosjektet endte med gjeldsanering i 1994. Byfornyelsens hensikt var god, men resultatet ble ikke like positivt for alle.

Men, for mange av dem som har eid leiligheter i bydelen siden 80- og 90-tallet har gentrifiseringen vært positiv. Deres eiendommer, som de i sin tid kjøpte billig, har gjort dem formuende på grunn av at nye og mer ressurssterke grupper søker seg til strøket. Og dette gjelder mange av våre nye landsmenn. Spesielt gjelder dette de attraktive næringslokalene i Tøyengata som i stor grad eies av opprinnelige innvandrere. For dem er utviklingen positiv. Husleieinntektene kan økes, og gi mer velstand.

Er dette forskning?

Det er vanskelig å kategorisere denne boken i en sjanger.

I forordet refereres det til at professor Oddrun Sæter har oppfordret forfatteren til en studie av Tøyengata. Inngår boken i et forskningsprosjekt? Det går ikke klart frem. Likefullt har Sæter skrevet et etterord, som hun også har føyd til sin vitenskaplige publikasjonsliste.

For meg fremstår boken mer som en dokumentarbok med en radikal grunntone, enn som forskning. Hvis dette er forskning står det til stryk i kildebruk. For gentrifisering belegges som en ønsket prosess med stråmenn. Notene som skal belegge påstanden er utelukkende henvisninger til litteratur av Sæter eller artikler i Aftenposten. Hvor er sitater fra politikere og henvisninger til konkrete politiske vedtak? Dette er for enkelt, og manipulasjon med det mål å propagandere for sitt eget politisk radikale prosjekt.

Dog, det er kanskje ikke så overraskende siden også samfunngeografi stiller seg inn rekken av de såkalte oposisjonsvitenskapene, som sosiologi (delvis), litteraturvitenskap, idéhistorie og kjønnsforskning. Fagene preges ikke sjelden av radikalere, som driver politikk fordekt som forskning. Huse presenteres til og med som eks Ad-buster. Det er kanskje derfor noen av intervjuobjektene kommer så lett unna.

Eksempelvis:

Innhaveren av PakMat klager over at gaten er stengt med bom uten at Huse lar det fremkomme at dette utvilsomt er positivt for gaten som sådan. Det gir mindre trafikk, forurensning og støy. Innhaveren burde tenke over at markedsgrunnlaget hans har endret seg, og at han ville tjent mer penger på å leie ut sitt attraktive lokale til Deli De Luca.

Et av intervjuobjektene får det til å fremstå som negativt at Olympen ble pusset opp. Og Norge mangler visstnok et sivilsamfunn, er det til og med en som mener. Tonen i intervjuene er ofte ikke bare konservativ, men faktisk reaksjonær. Det virker som man ønsker å beholde ting slik det var for flere tiår siden, både før Olav Thon og somalerne kom til strøket.

Mer graverende synes jeg uttalelsene til politimannen Geir Tveit om dopsalget i bydelen er: ”Når du er glad for at du kan stikke ned i oppgangen, kjøpe to gram hasj og stikke opp igjen og røyke den – da driter du i eget reir og det gjør mange som bor på Grünerløkka.” Dette er en utrolig uttalelse! Jeg er ganske sikker på at det er et lite mindretall av beboere som har disse holdningene. Slike holdninger hos politiet legitimerer deres manglende innsats mot narkodealingen i bydelen.

Det mest sjokkerende som kommer frem i boken er holdningene og beslutningene til rektor Helgesen ved Tøyen skole. Han insisterer på å dele opp klassene etter nasjonal tilhørighet, altså egen klasser for somalere, kurdere og pakistanere. Undervisningen skjer på morsmålet. Effekten er segregering. Hvis det er slik integreringen skjer i det området hvor det er størst utfordringer, står det virkelig dårlig til.

Alt i alt er Tøyengata – Et stykke nyrikt Norge til tross for dens reaksjonære grunntone en spennende bok som får frem viktig aspekter ved landets mest eksotiske nabolag. Dette er et viktig stykke lokalhistorie.

Eksklusivt publisert for bloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s