Home

Bokbransjen subsidieres indirekte med omlag 1,5 milliarder gjennom momsfritaket. Momsfritaket er en ordning utgått på dato.

Årlig subsidieres norsk bokbransje indirekte med omlag 1,5 milliarder gjennom momsfritaket. Direkte støttes bransjen med både statens innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og sakprosa, samt en rekke andre mindre støtteordninger. Bokbransjen er en bransje hvor særordningene florerer. Kun landbruket har større sugerør inn i statskassen enn bokbransjen i Norge.

Når Finansdepartementet nå vil innføre kulturmoms på både papirbøker og e-bøker gjør de det eneste riktig. Momsfritaket er en ordning utgått på dato.

Viktige inntekter

Moms er viktige inntekter for staten. Når enkelte bransjer har momsfritak er det for å stimulere markedet, og gi produkter det kanskje ikke vil være et markedet for livet rett. Men da bør det finnes gode argumenter for ordningen.

SVs Lars Egeland formulerte det så riktig:

«Momsfritaket skulle sikre utgivelser av norske bøker og at et bredt utvalg av bøker er tilgjengelig for publikum. (…) Momsfritaket er i realiteten en støtte til forlagenes satsning på triviallitteratur.»

Med andre ord: Bransjen oppfyller ikke de forpliktelsene som momsfritaket krever. Fritaket er i stedet en gavepakke til forlagene. Når bøker når selger i enorme mengder flommer pengene inn i kassen. La oss ta et regnestykke.

En roman med utsalgspris 349,- som selger 10 000 eksemplarer gir en omsetning ut av bokhandelen på 3 490 000,- En flat kulturmoms på 8% vil utgjøre 27,92 per eksemplar og 279 200 til staten.  Denne boken støttes indirekte med snaue 280 000,-

Er dette nødvendig? Nei, jeg tror ikke det. Boken hadde hatt livets rett også uten subsidiene. Når man i tilegg vet at de mange forfattere ofte blir refusert med formuleringen «denne boken er det ikke noe markedspotensial for», blir bokbransjens argumentasjon ganske hul.

Reell kvalitet?

Samtidig undrer jeg meg over kvaliteten på bøkene, som bransjen mener særordningene gir, er reell. Av til lurer jeg på om det faktisk hadde vært bedre om det hadde blitt utgitt færre bøker i Norge. Alle gir jo ut bøker nå til dags, og aviser, tv og radio er fulle av intetsigende litteraturstoff. Er det kanskje for lett å bli utgitt her til lands? Selv tror jeg kvaliteten på bøkene hadde vært bedre om nåløyet for å bli publisert var trangere. Det vil skjærpet konkurransen og gjort de bøkene som faktisk utgis bedre. Spesielt gjør innkjøpsordningen det attraktivt for forlagene å pøse ut samtidspoesi uten tanke på hvordan bra det er.

Videreforedlet skog

Hva er egentlig en bok? Jo, det er intet annet enn videreforedlet skog. Det er intet høyverdig ved selve boken. Det var kanskje noe høyverdig ved boken tidligere i forhold til dannelse, kultur og ytringsfrihet, men nå har tiden løpt i fra den. I dag er muligheten til å si sin mening demokratisert gjennom blogger, youtube og sosiale medier med mer. Det er ikke bøker de regimekritiske iranske opposisjonelle ytrer seg gjennom, men internett.

Boken – ingen garanti for ytringsfrihet

Papirboken eller e-boken er ikke noen garanti for ytringsfrihet i dag. At de fleste bokhandelere ikke fører boken til en forsmådd debutant, har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Når den etablerte bokbransjen og Anders Heger hevder dårlig utvalg i bokhandelen er en trussel mot ytringsfriheten, er han på tynn is. Dette fremstår mer som et skinnargument for å beholde særordningen og å tjene mer penger, enn en reel bekymring. Kan de ikke bare si det som det er? Nemlig at fritaket er svært behaglig.

Imperfekte markeder

I dag rettes det stadig oftere fokus på såkalte imperfekte markedene, de markedene som ikke fungerer optimalt. Bokbransjen er et et slikt marked. Over 1,5 milliarder i subsidier gir ikke bedre utvalg i bokhandelen, snarere gir det en bokhandel med besteselger-fokus og biblioteker med bøker ingen vil lese.

Bestselgerfokus er helt forstålig sett fra bokhandelens side. De må tjene penger, men de kan skaffe alle tilgjenglige titler på et blunk. Anders T. Andersen mente bokhandelen burde tenke som dagligvarehandelen og ha melken innerst og godteriet ved kassen. Underforstått at han selv var godis og Jo Nesbø melk. Jeg tror nok heller det er omvendt. Bokhandelen gjør det eneste riktig. Hvis man først vil ha tak i en bok, så får man tak i den, for eksempel i en nettbokhandel.

Debatten om subsidiene av bokbransjen bør handle om hvordan man får mest mulig ut av støttekronene. Bokbransjen må gjerne støttes, men da må gi bedre tilbud til folket. Dagens ordninger er først og fremst en hvilepute, som står i veien for utviklingen bokmediet og kulturen.

Innlegg i Klassekampen, 12 mai, 2010

Av Erik Lundesgaard

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s