Home

«Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke får vite hva forlagene tjener på bøkene”, uttalte bestselgerforfatter Unni Lundell til DN for en tid tilbake. Hvorfor er ikke forfatterne smarte nok til å regne ut det, spør forlagsdirektør Erik Lundesgaard.

De senere årene har stadig flere etablert nye forlag i Norge. Stadig flere forfattere tar steget ut å etablerer egne forlag. Hvorfor? Jo, fordi vilkårene i standardavtalen for utgivelse av bøker i Norge er latterlig dårlig. Og ikke nok med det; den er så vidt jeg vet heller ikke forhandlingsbar. Det betyr at uavhengig om du selger godt eller dårlig, så er kontrakten din som forfatter med et forlag som er organisert gjennom Forleggerforeningen og Forfatterforenigen, standard. Logikken som gjelder i forretningsverden for øvrig, hvor man forhandler kontraktene gjelder ikke i bokbransjen.

Å konstruere et regnskap for en bok er en enkel sak. Normal rabatt på bøker til bokhandelen i Norge er 40% av utsalgsprisen. Det betyr at en bok som koster 349,- i bokhandelen, selges fra forlaget for 209,40 kroner. Rabatten varierer selvsagt noe avhengig av hvor mange bokhandelen kjøper eller om det er et såkalt førsteksemplar til 70% rabatt. Men la for ordens skyld si at snittprisen for en bok som koster 349,- er 200,- Salg av 3000 eksemplarer gir en omsetning i forlaget på 600 000,- Selges 3000 eksemplarer får forfatteren en royalty etter standardkontrakten på 13% basert på 85% av utsalgsprisen. Det vil i dette tilfelle bety 38,60 kroner per bok i royalty, mens forlaget får 161,40 kroner.

Nå koster det selvfølgelig penger å produsere en bok. En vanlig innbundet firefargerproduksjon mitt forlag gir ut i 3000 eksemplarer med 250 sider koster cirka 25 kroner per bok å trykke. Mellom 30-40 kroner boken regner vi produksjonskostnadene til å være inklusiv design og korrektur med mer, men selvfølgelig uten arbeidskostnader fra forlaget. En ikke-illustert glattsatsbok som en roman koster betydelig mindre å produsere.

Ved en firefargersproduksjon skyves gjerne forlagets ekstra utgifter over på forfatteren, fordi forlaget får ”betydelig merarbeid med utgivelsen” som det heter i standardkontrakten. Uansett betyr det at et forlaget på en bok som selger 3000 eksemplarer og koster 349,- får et dekningbidrag på cirka 120,- per bok. Det betyr 360 000,- kroner i overskudd på en slik utgivelse. Forfatteren får cirka 115 000,-. Forlaget tjener tre-fire ganger så mye som forfatteren. Selger man mer tjener forlaget mye mer.

Den siste tidens debatt om kontraktsforholdene i bokbransjen handler om fordelingen av bokinntektene mellom forfatteren og forlaget. Det er utvilsomt at fordelingen er skjev. Forlagene tar en alt for stor del av kaken. Kulturargumentet benyttes gjerne fra forleggerhold for å forsvare den lave royaltyandelen, slik Forleggerforeningens styreleder Geir Berdahl hevder (Dagbladet 7/4/08). Det er et ugyldig argument, for hvorfor skal en forfatters inntekters være betinget av en annen forfatters inntekter? Det er absurd, og bryter med en hver praksis i næringslivet for øvrig, hvor inntektene fordeles i forhold til hvert enkelte prosjekt.

En 50/50 modell som Piratforlaget er nok langt unna, men i hadde jeg sittet i Forfatterforeningen, ville det første jeg forsøkte å få bukt i kontrakt, vært at royaltyen baseres på 85% av utsalgsprisen og ikke 100%. Dette er en levning fra den tiden bøker ble laget heftet og innbundet, og har ingenting i en moderne kontrakt å gjøre.

Hva som er så en rettferdig fordeling av bokinntektene? Dette har ikke jeg noe svar på, men forfatterens royalty bør være høyere enn i dag, og det vil være heller ukomplisert for forlagene å gi bedre royalty mot å si opp noen av sine ansatte, eventuelt outsourse flere tjenester. Den dårlig standardkontrakten er i dag en sovepute for utviklingen av forlagene både organisasjonsmessig og kostnadsmessig, noe som igjen hemmer kvalitetsforleggeriet. Ved å skjære ned hodekostnadene gjennom oppsigelser og få ned produksjonsutgiftene, vil forlagene i større grad yte service både finansielt og intellektuelt til dem de lever av, nemlig forfatterne.

Høsten 2006 startet jeg mitt eget forlag, Lundesgaard Forlag AS, som i dag har seks titler i porteføljen, alle bøker som selger godt og jevnt. Min egen bok Skikk og bruk, som jeg kjøpte ut fra Cappelen Forlag, generert i 2007 nesten 200 000,- i driftsinntekter i selskapet. Hadde jeg ikke kjøpt ut denne boken, ville jeg tjent cirka 35 000,- av disse 200 000,- Det sier seg selv at det er mer lukrativt å være sin egen herre. Nå er ikke slik at alle kan starte eget forlag, men det er merkverdig at ikke flere gjør det. Til sammenligning med platebransjen, hvor nesten alle artistene har egne plateselskaper, er det ikke slik i bokbransjen. Kan være at husmannsånden lever i større grad blant forfatterne, enn musikere? Uansett er det merkverdig at Forfatterforeningen med blant andre Unni Lindell og Anne Oterholm ikke har tatt seg bedre tid til å studere elementære forretningsmodeller.

Kronikk i Dagens Næringsliv, 6 juni 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s