Home

Espen Søbye blir storforlagenes og storkapitelens nyttige idiot.

I Dagbladet og i Prosa har kritikeren Espen Søbye ytret sin fortvilelse over det han mener er en forlagsbransje i forfall. Søbye skyter med grovt kaliber og bommer. «Store norske Aschehoug og Gyldendal mister økonomisk kapital til småkjeltringer som henter verdisakene gjennom hoveddøra, og kulturell kapitel til luringer som sniker i baktrappa», skriver Søbye i Prosa (nr. 5, 2006). Er det mulig å være lenger ute på viddene, spør jeg.

SØBYE MENER det er problem at forlagbransjen preges av konkurranse og nyetablering. Nye aktører stjeler markedsandeler fra de gamle ærverdige forlagshus. Et slikt argument er absurd. Når ble konkurranse i et marked negativt? Den rekke av nyetableringer som vi i dag er vitne til i bokbransjen kan ikke sees på som annet enn et gode, både for forfatteren, forlag og leseren. Den rykker opp i etablerte og stivnede maktstrukturer i en bransje hvor de store aktørene har dominert og skummet fløten i mange år. En årsak til at de store forlagene har levd godt, er at deres markedsposisjon ikke er blitt utfordret.I følge Søbye skal Kagge, Bazar, Spektrum og Piratforlaget være småkjeltringer, men hvorfor? For det første er det vanskelig å se at de representer den samme type forleggeri. Kagge har skapt et eget marked med utgangspunkt i sin kjendisstatus og nærkontakt med likesinnede. Bazar har skapt et marked innen kvasifilosofiske kitchromaner. Spektrum har utkonkurrert de store forlagenes dyre kokebøker og faktalitteratur med billigbøker av greit kvalitet. Piraltforlaget er et resultat av bestselgerforfatteres ønske om en større del av inntektene fra sine tidligere forlag og det er helt legitimt. Disse aktørene har utviklet muligheter i markedet, som de store ikke har sett. Det kan ikke være negativt, hvis man mener konkurranse også i bok-markedet er sunt. Vi har de seneste årene fått et mer mangfoldig bokmarked.

UNDERTEGNEDE er også en del av trenden med å etablere nye forlag i Norge. I høst fikk jeg gleden av å kjøpe ut min egen bok, «Skikk og bruk» fra Cappelen forlag. I dag må jeg si det er sann svir å eie seg selv, og jeg oppfordrer alle andre forfattere som har skrevet titler som det er jevn etterspørsel etter til å gjøre det samme. Jeg mener bøker i dag i større grad må sees som en form for entrepenørskap, hvor forfatter og forlag er likeverdige forretningspartnere, hvor man henter inn ekstern finansiering eller skreddersyr et konsept for en kunde. Jeg må si at jeg undrer meg på om Søbye mener at slike som meg representerer et problem i det norske forlagsflora? Hva er galt med å ønske seg en større del av inntektene fra eget åndsverk? Man må enten være dum, SVer eller sekstiåtter for ikke unne norske forfattere større del av inntektene.Selv lurer jeg på hva slags forlagsbransje Søbye ønsker seg. Det kan synes som han ønsker seg tilbake til norsk forlagsbransjes gullalder i 1940- og 50-årene. Men var den så mye mindre kommersiell enn dagens bransje? Nei, så absolutt ikke, men «børs og katedral»-retorikken hadde bedre vilkår. Folk kjøpte argumentasjonen, med det resultat at butikken virket mindre kremmeraktig. I dag kjøper vi ikke lenger børs og katedral-retorikken. Det er mer «børs og kapital».

DEN LEGENDARISKE direktøren i Gyldendal, Harald Grieg, var en mester i å få folk til å tro at han handlet i den norske kulturarvens tjeneste. Og det gjorde han også, men Grieg var samtidig meget opptatt av bunnlinjen i selskapet. Han pleide å si til sine venner på sitt klingende bergensk: «Tro ikke på smiger, tro på salget.» Som et eksempel på den tidens kommersialisme kan jeg opplyse at Gyldendal i etterkrigstiden tjente store penger på ukeblader, som verken nå eller da er like aktverdig som smale poeter. På midten av 30-tallet kjøpte Grieg bladet Hus & Have , som min oldemor, Katti Wankel startet i 1930. Det var en stor suksess, og Grieg ville ha det i sin portefølje. Oldemor solgte, men for Grieg var det ikke kommersielt nok, og i 1939 lot han Hus & Have bli til Alle kvinners blad . Det var i større grad tilpasset småborgerskapet og husmødre fra de lavere klasser. Med andre ord passet Alle kvinner bedre for massene, og det er som kjent der pengene ofte er. Alle kvinners blad var Gyldendals melkeku helt frem til det gikk inn i 1975. Dette er ett eksempel på at forlagene aldri har vært slik Søbye later til å tro.

SØBYE OKKER SEG over at konkurransen går utover kvaliteten på det redaksjonelle arbeidet i forlagene. For det første innhyller Søbye det redaksjonelle arbeidet i mystikk, og definerer ikke hva som skiller gode fra dårlige redaksjonelle miljøer. For det andre vil også denne virksomheten etter mitt syn tjene på konkurranse. Slik jeg kjenner Søbye er det fag- og generell litteratur han ønsker skal bli bedre. Redaktører i store norske forlag må være landets mest homogene yrkesgruppe, og de er ofte naive overfor hva de holder på med. Jeg traff en gang en redaktør i et norsk forlag som ikke var klar over at hun jobbet i næringslivet. «Jobber du med veldedighet», spurte jeg ironisk. Slike naive holdninger er etter mitt syn representative. Det sier noe om refleksjonsnivået. Så mye for gode redaksjonelle miljøer.

ØNSKER MAN å fremme norsk fag- og generell litteratur er det akademia som må endres. I norsk akademia er det en total mangel på skrivekultur i motsetning til de fleste andre gode utdanningsinstitusjoner i Vesten. Det er fra slike gode fagmiljøer gode bøker kommer fra, og ikke etter bearbeidelse fra forlagsredaktører med master i litteraturvitenskap med spesialisering i franske tullefilosofer. Å skyte på konkurransen i forlagsbransjen er et bomskudd. Konkurranse vil skape bedre bøker, og sørge for at de større aktørene i bransjen blir mer bevisst på hvordan den drives. Det kommer alle parter til gode. Å drømme seg tilbake til storforlagenes dominans i norsk bokbransjen, slik Søbye ønsker er et skivebom, og han gjør seg i så måte til storforlagenes og storkapitalens nyttig idiot.

Kronikk i Dagbladet 15 november, 2006.

Av Erik Lundesgaard, forlagsdirektør, Lundesgaard Forlag AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s