Home

Forfatterinnene Anne B. Ragde og Unni Lindell setter i en kronikk i Aftenposten 14 juni fokus på Den norsk forfatterforenings (DnF) manglende evne til å bedre lønnsforholdene for skjønnlitterære forfattere. Det er en betimelig kritikk, som også kan rettes mot Norsk faglitterær forfatterforening (NFF). Norske faglitterære forfattere har enda dårligere villkår enn de skjønnlitterære.

Selv har jeg erfart hvor dårlig dagens avtaleverk er. Høsten 2005 utga jeg boken «Skikk og bruk» på Cappelen Forlag, som har solgt godt. Man skulle tro at man som forfatter tjener sånn noenlunde på å utgi bøker i Norge, men det gjør man ikke. Faglitterære forfatteres inntekter er ofte under fattigdomsgrensen, til tross for at bøker i Norge er meget dyre. Jeg trodde føydalsystemet var avskaffet i Norge, men det lever i beste velgående i den norske bokbransjen. Forfatterne eier knapt sitt eget åndsverk, og skyldi dette er det dårlig avtaleverket for faglitteratur – Normalkontrakten . med villkår nedfelt av Forleggerforeningen og Norsk faglitterær forfatterforening.

Ingen er tjent med den

I Norge utgis det årlig tusenvis av bøker med utgangspunkt i normalkontrakten. Hverken forfatter, forlag eller bokhandler. Alle parter er tjent med et åpent og rettferdig system, noe det ikke er i dag. Selv om forfattere flest tjener dårlig, betyr ikke det at det ikke finnes penger i systemet – årlig omsetter bokbransjen for milliarder. Omsetningen er liten sammenlignet med andre bransjer, men penger er det åpenbart i systemet. Spørsmålet er hvordan de fordeles.

Etter dagens kontrakt tilfaller omtrent 10 prosent av utsalgsprisen forfatterne, 40 prosent forlagene og 50 prosent bokhandlerne. Den fordelingen bør endres til en fordelingsbrøk med 20 prosent til forfatteren med en 10 prosent reduksjon av bokhandelernes del. Forfatternes royalty bør også øke etter hvor mange bøker som selges.

Ingen er tjent med at forlagene svekkes økonomisk – deres viktigste utfordring er snarere og driftes bedre. God forlagsøkonomi er en forutsetnig for å drive frem nye prosjekter. Bokhandlerne må redusere sin del av kaken, hvis de ønsker tillit fra de andre partene.

Mangfoldet borte

Argumentet som brukes for bokhandlernes store del er at det sikrer mangfoldet blant bokhandlerne. I dag har mangfoldet forsvunnet. Blant de totalt 630 bokhandlere i Norge er tendensen at stadig flere blir organisert i kjeder som Ark, Norli og Notabene med flere. Kjedene står for 90 prosent av omsetningen i bokhandelen. Når stadig flere bokhandlere er organiserte i kjeder, sier det seg selv at argumentet om mangfold ikke er godt nok til å legitimere bokhandelens høye inntekter. Dessuten vil boksalg over nett bli stadig viktigere, noe som senker kostnadene ved salg av bøker.

Utover inntektsfordelingen er en revidering av andre i normalkontrakten av betydning. Etter min erfaring er det minst fem sentrale punkter utover royaltysatsen som bør endres.

– Forfatterne som gjør markedsføring for sin egen bok ved å gjøre intervjuer o.l., bør honoreres for dette. Det er som regel denne innsatsen som gjør at boken selger.

– Forlaget bør miste sin rett til å utgi verket i andre former som på Internett eller lydbok. For gjengivelse av stoffet i andre medier bør det inngås egne avtaler, som i større grad kommer opphavsmannen til gode.

– Klausulen om dramatisering må fjernes. I dagens avtale kan ikke forfatteren dramtisere stoffet uten forlagets samtykke. Forlaget kan kreve vederlag for dramatisering uten at de har bidratt til dramatisering.

– Forfatterne bør få et kundeforhold med forlaget slik bokhandlerne har. I dag må forfatterne kjøpe egne bøker med 50 prosent rebatt av utsalgsprisen. Rabatten må heves, og det må innføres en kvantumsrabatt.

– I dag har forlaget ingen direkte plikt til å vise forfatteren regnskapet for den enkelte utgivelse. Skal forfatterne ha tillit til forlagene, er åpenhet om deres kostnader og inntekter nødvendig.

NFF har som formålsparagraf å sikre sikre medlemmenes faglige og økonomiske interesser – det gjør de ikke i dag, når de tillater at medlemmene blir tvunget til å akseptere dårlige betingelser. NFF må kreve en bedre avtale for norske faglitterære forfattere.

Debattinnlegg i Aftenposten, juni 2006.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s