Home

Hvor blir det av inntektene fra bøker utgitt i Norge?

Høsten 2005 gav jeg ut boken Skikk og bruk på Cappelen Forlag. Kontrakten som lå til grunn for utgivelsen var en normalkontrakt fastsatt av Forleggerforeningen og Norges Faglitterær Forfatterforening. I etter ser jeg at betingelsene man som faglitterær forfatter har, er en vits.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte etter å ha tjent 60 000 på to år fulltidsarbeid på en bok som til alt overmål har solgt bra. Så vidt jeg kan se er det systemet det er noe galt med, ikke min innsats. For det eksisterende avtaleverk for bøker i Norge, ligner mer på et system som gjør at forlagene kan utnytte forfatterne, enn at forfatter og forlag er likeverdig forretningspartnere. Det har mer til felles med et leilendigsystem, enn demokratisk kapitalisme. Som forfatter har man få rettigheter i forhold til eget åndsverk.

Etter mitt syn er det ingenting i forhold til den arbeidsinnsats forlagene eller bokhandlerne legger ned i hver enkelt utgivelse som tilsier at de skal tjene så mye mer enn forfatterne. I de fleste tilfeller gjør forfatterne 90 prosent av arbeidet og sitter ofte igjen med under 10 prosent av inntektene.

Grunnen til at bokbransjen er slik i Norge, skyldes at dens viktigste parter: Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen (Merk at jeg ikke tillegger Forfatterforeningene samme viktighet) gjennom over hundre år har bygget sterke systemer og avtaleverk seg i mellom. Per i dag ligner bokbransjen mer et kartell hvor aktørene sitter på alle sider av bordet, enn et fritt marked.

Som forfatter på et forlag i Norge, i hvert fall som debutant, har man null forhandlingskort. Det finnes nesten ingen reell konkurranse i markedet, og det tjener alle parter på, med unntak av forfatterne, da – til tross for at de er selve grunnlaget i bøkene produksjonskjede. Ingen tekst, ingen bok, er jo ganske åpenbart.

Forfatterne burde gå til sterik under parolen: «Ikke et ord mer!» Fra konkurransemessig synspunkt ville en slik situasjon være helt utenkelig i en annen bransje. I tillegg er bøker i Norge, sammenlignet med andre land, meget dyre. Argumentet som ofte brukes fra forleggerhold er at det ikke er lønnsomt å utgi bøker i Norge.

Det tror jeg ikke. Det er rett og slett et bedrag forlagene serverer for å få det offentlig til å spytte mer penger inn i systemet på toppen av det hele. Jeg har sett på nært hold at det er penger i bokbransjen, men cashen tilfaller i sjeldne tilfeller forfatterne. La meg ta et eksempel:

Min bok, som ble trykket med firefarger, har en utsalgspris på 398 kroner. Ganget opp med et salg på omlag 3000 hittil, gir det en omsetning på nærmere 1,2 milloner kroner. Imidlertid er det ikke helt riktig fordi alle salgsledd etter den nye bransjeavtalen har kunnet gi 12,5 prosent rabatt på nye bøker. La oss derofr ta utgangspunkt i at boken har omsatt for 1 million kroner. Det er relativt mye penger, og jeg tror ikke akkurat mitt forlag eller bokhandlerne har tapt penger på boken. Hvor går så disse pengene når de så åpenbart ikke kommer inn på min konto?

Begynner man å konstruere et regnskap finner man raskt ut hvem som tjener penger. Salgsleddet tar rundt 50 prosent (og i visse tilfeller mer) av utsalgsprisen. Selv får jeg, forfatteren, cirka ti prosent av utsalgsprisen, mens forlagene får cirka 40 prosent – selv om forlagenes stykke varierer noe etter type bok og etter de ulike tilbudene forlagene operer med overfor bokhandelen. Forlaget har selvfølgelig visse kostnader knyttet til boken, så som trykk og utforming i tilegg til lønnskostnader til sine ansatte.

Min erfaring er at den totale innsats som de forlagsansatte legger ned i hver bok er så liten at den ikke kan legitimeres som en utgiftspost innen den enkelte utgivelse. Da sitter man kun igjen med frakt og produksjon.

Når det gjelder frakt og trykk kan det umulig være spesielt store kostnader knyttet til det, fordi de store forlagene, har bygd opp store distribusjonssytemer og høyst trolig har gode avtaler med trykkeriene siden har et langt kundeforhold. Dessuten trykkes bøkene i store antall, noe som senker trykkekostnaden per bok.

At forfattere tjener så lite, er ikke unikt for meg. Dette gjelder tusenvis av bøker utgitt i Norge årlig. Forfatternes dårlige betingelser skyldes at forfatterforeningene gjør en dårlig jobb med å representere sine medlemmer, samt at det gjennom en årrekke er bygd opp ett system hvor forlagene og bokhandlerne er vinnere og forfatterne tapere. Dessuten har forfatterne en organisasjon uten virkemidler som for eksempel streik for å bedre sine betingelser. Sammenlignet med andre fagforeninger i det korporative Norge, er forfatterforeningene en vits.

Men hvorfor gir ikke forlagenes inntekter seg utslag i store overskudd i årsregnskapene?

De store forlagene har levert noe dårligere resultater de senere årene, samtidig som små forlag fra et økonomisk synspunkt har gjort det meget godt. De tre store i bransjen, Cappelen, Gyldendal og Aschehoug, har til tross for stor omsetning små overskudd.

Dette skyldes at disse forlagene har bygd opp enorme organisasjoner med flere hundre ansatte. Aschehoug og Gyldendal har vært bedre med sparekniven enn Cappelen, som nå omsider skal si opp ti prosent av sine ansatte. Det er betimelig, for min erfaring med Cappelen er at den gamle spøken: «Hvor mange jobber her? Halvparten?», er betegnende. Det Cappelen jeg har truffet virker mett av dage. De trenger frisk blod.

Hadde jeg sittet med eierinteresser i et av de store forlagene ville jeg ikke akseptert størrelsen på organisasjonene, ei heller betingelsene for den daglige driften. Det er selvfølgelig leit for dem som kommer til å miste joben. Selv om man som forlegger føler man gjør en viktig jobb, må deres eksistensberettigelse være som for alle andre næringer i Norge; basert på økonomisk forsvarlighet. Dessuten må pengen fra bøker i større grad enn i dag gå til dem som faktisk gjør jobben med å lage og selge boken, nemlig forfatterne.

Kronikk i Klassekampen, 10 juni 2006.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s